«Jeg vet ikke om de tror jeg er et menneske, et dyr eller en stein… Jeg er ferdig og fortapt og har mistet alt håp.» Disse ordene skrev Yemane Teferi om sitt eget liv.
8. januar hvert år markeres Yemane-dagen, til minne om Yemane, som døde 8. januar 2016 etter 25 år som ureturnerbar asylsøker i Norge. Samtidig er dagen viet alle mennesker som fortsatt lever i fastlåste situasjoner, uten mulighet til å komme videre i livet.
Yemane flyktet fra Eritrea på 1970-tallet, etter år med krig, politisk forfølgelse og brutale utrenskninger under den såkalte «Røde terroren». Han kunne ikke returnere til hjemlandet, der soningsforholdene i fengsler og forvaringssteder av en rekke internasjonale menneskerettighetsorganisasjoner er beskrevet som umenneskelige, preget av tortur, vilkårlighet og manglende rettssikkerhet. Samtidig hadde Norge ingen returavtale med Eritrea. Resultatet ble et liv i venting – år etter år.
Rett etter nyttår i 2016 fikk Yemane et illebefinnende og døde på Bømlo asylmottak.
Siden Yemane døde i 2016, har noen få mennesker i tilsvarende situasjon fått en løsning. Samtidig lever mange fortsatt i langvarig venting, uten mulighet til å komme videre i livet. Det minner oss om hvorfor denne dagen fortsatt trengs.
Ved å markere Yemane-dagen ønsker vi å holde disse livene synlige og å stille spørsmålet som fortsatt er like presserende:
Kan vi som samfunn finne bedre løsninger som ivaretar menneskeverdet også for ureturnerbare asylsøkere?
Løsningene og hvorfor de fortsatt mangler
Gjennom årene har ulike fagmiljøer, organisasjoner og nettverk pekt på mulige løsninger for mennesker som verken kan returneres til hjemlandet eller få opphold gjennom ordinære ordninger. Blant forslagene som har vært løftet fram, er vurderinger som tar hensyn til botid i Norge, tilknytning til lokalsamfunn, helse, menneskerettigheter og barns beste.
Samtidig er det viktig å understreke at slike løsninger ikke innebærer en «åpen dør» inn til Norge. Gruppen ureturnerbare asylsøkere er liten, og består av mennesker som faller mellom alle stoler: som verken kan returnere frivillig eller med tvang. De er unntakene, ikke regelen. Ordningene for asyl, arbeidsinnvandring, studieinnvandring og familieinnvandring berøres ikke av slike unntaksløsninger.
Likevel finnes det i dag ingen varig ordning som gir en forutsigbar vei ut av limbo for denne gruppen. For mange betyr det at livet fortsatt leves på vent uten rett til arbeid, uten stabilitet og uten framtidsutsikter.
Yemanenettverket har samlet kunnskap og erfaringer om disse spørsmålene, og peker på både utfordringer og mulige veier videre.
Markeringer av Yemane-dagen 2026
I 2026 markeres Yemane-dagen flere steder i landet. Markeringene rommer fakkeltog, gudstjenester, samtaler, appell og stillhet – og er åpne for alle.
En samlet oversikt over tidspunkter, steder og Facebook-arrangementer finner du her:
Dette er ti år siden Yemane døde.
Håpet om endring lever – så lenge vi nekter å glemme.