Generalsekretær Henrik Erhard Hermansen åpner med det positive. Han trekker fram to viktige punkter ved statsråd Lene Vågslids kommentar til tilskkuddsrapporten.
– Vi har vært tydelige på at utvalgets anbefalinger må ses i sammenheng med Regjeringens strategi for et livssynsåpent samfunn. Det var derfor svært positivt at Vågslid tydelig trakk fram dette i sin kommentar, sier Hermansen.
– Det var også positivt at rapporten skal ut på høring.
Stabilitet og forutsigbarhet?
Den nye tilskuddsrapporten har en intensjon om å skape stabilitet for en finansieringsordning under press. Her har rapporten flere utfordringer.
– Vi er bekymret for at utvalgets arbeid og tilrådinger ikke skaper den nødvendige roen rundt finansieringsordningen, og at vi må forberede oss til nye runder før det går lang tid, sier Hermansen.
For eksempel er kirker og menigheter på lokalt nivå avhengige av å kunne planlegge aktiviteter tidlig.
– Nå ser vi at politikerne kan få litt for stor frihet til enhver tid selv å justere tilskuddsnivået. Det gjør det vanskelig å planlegge. Noe som igjen vil gå utover alt fra ungdomsarbeid og diakonalt nærvær, til enkle tilbud som å holde kirken åpen for besøk et par dager i uken. Dagens ordning har sine svakheter, men er i det minste regelstyrt og forutsigbar. Hvis det legges for mye skjønn inn i ordningen, vil man kunne oppleve store svingninger fra år til år.
Den norske kirkes særstilling etter loven og statens særskilte ansvar for understøttelse er viktig og må anerkjennes. Samtidig er vi kritiske til utvalgets betoning av at det er «virksomhet som Den norske kirke utfører på vegne av hele samfunnet og som Grl §16 andre punktum gir plikt til å understøtte» er det som gir understøttelsen gyldighet.
Først og fremst kirke
Kirkers ansvar er først og fremst å være kirke. Strategien regjeringen la fram før sommeren, understreker at dette er en del av trossamfunnenes samfunnsbyggende oppdrag. Et «nytte»-perspektiv på statens syn på trossamfunnsstøtten vil med skiftende opinion og politiske trender kunne gjøre at grunnlaget for støtten forvitrer. Det kan derfor være mye som står på spill.
– Men om politikerne bruker handlingsrommet godt, og grunnlovens forpliktelser og det tydelige budskapet i strategien for det livssynsåpne samfunnet ivaretas, tror jeg ikke vi har så mye å frykte, sier Hermansen
Norges Kristne Råd vil nå gå grundig gjennom rapporten. Og om den blir lagt ut for høring, forberede et høringssvar som kan ivareta våre medlemskirker og trossamfunn på best mulig måte.