Kirkenes Verdensråd sin sentralkomite var samlet i Johannesburg, Sør-Afrika, fra 18.–24. juni 2025. Fra Norge stilte en delegasjon på syv, hvorav to er faste medlemmer av sentralkomiteen.
Under generalforsamlingen i Karlsruhe i 2022 ble biskop Ingeborg Midttømme i Den norske kirke og professor Kjetil Fretheim ved MF Vitenskapelig Høyskole valgt inn som faste medlemmer av sentralkomiteen. Biskop Ingeborg Midttømme ble også valt til eksekutivkomiteen og gjenvalgt ved årets sentralkomitemøte.
I tillegg deltok professor Stephanie Dietrich ved VID, i kraft av å være leder for Faith and Order, Berit Hagen Agøy fra Den norske kirke, landdirektør Guro Almås fra Kirkens Nødhjelp og generalsekretær Henrik Erhard Hermansen i Norges Kristne Råd.
Mange inntrykk å fordøye
Delegasjonen fra Norge sitter igjen med mange inntrykk.
– I fellesskap med trossøsken fra hele bredden av kirkesamfunn og fra hele verden, fikk vi stå sammen om si at i det tiåret som kommer, må vi forvalte Guds skaperverk på en annen måte enn vi har gjort til nå, sier biskop Ingeborg Midttømme.
Hun understreker hvordan det bibelske grunnlaget ble tydelig formidlet, og at det er Guds kall til oss. – Medmennesker under andre himmelstrøk lider allerede som følge av at havnivået stiger. Metodistkirkens leder i Fiji og Rotuma, Dr. Semisi Toragavou, var klar i sitt vitnesbyrd og sin utfordring til oss alle, sier hun.
Kjetil Fretheim trekker også frem det økumeniske tiåret for klimarettferdighet som ble lansert under sentralkomitemøte. – Det er et viktig engasjement for oss alle. Her blir kirkene i Norge utfordret til å ta inn over seg hva dette innebærer for land i Sør og ikke minst urbefolkninger og Stillehavs-regionen, sier han.
Ingeborg Midttømme mener at denne utfordringen er også en mulighet for oss til å synliggjøre og styrke vårt økumeniske fellesskap både i landet vårt og globalt. – Sammen med trossøsken alle steder kan vi feire Skaperverkets dag (Day of Creation), understreker hun.
Den stadig viktigere dialogen
Henrik Erhard Hermansen forteller at det er mange inntrykk fra generalforsamlingen, og synes det både har vært inspirerende og utfordrende.
– Først og fremst vil jeg trekke frem det gode fellesskapet, og de mange relasjoner som oppstår mellom mennesker verden over, og hvordan samtalene med dem og deres erfaringer fra eget hjemland og arbeid berører, sier han.
– I en svært urolig tid, med kriger og konflikter tett innpå oss og hvor det er en økende polarisering, har kirkene, som en freds- og håpsbevegelse en helt sentral oppgave. Da er det viktig å møtes ansikt til ansiktet og legge til rette for den gode dialogen, sier Hermansen
– Som rådgiver i komiteen som har jobbet med uttalelser har vi kjent med både spenninger, men også gledet oss over å kunne forenes om samlende budskap til kirkene og verden, forteller han.
Utfordring: Menn blir dr. og rev. – kvinner blir «søstre»
Han forteller at hver formiddag var satt av til ulike tematiske sesjoner, og at det er en viktig utfordring å passe på at vi ikke bare adresserer utfordringer der ute, men starter med oss selv. Som eksempel viser han til at en formiddag var satt av til «kjønn», med viktige bidrag til arbeidet for likestilling og respekt, men han registrerte samtidig, og reflekterte over dette i en av de mindre gruppene han deltok i, at det lever en ubevisst ukultur i hvordan man tiltaler medlemmer av sentralkomiteen.
– Når menn ble titulert fra scenen, var det gjerne med store og viktige titler som «Rev, doktor, professor» eller «His eminences», mens kvinnene ofte blir tiltalt som «Ms» eller «sister». Det forteller meg at vi fortsatt har en lang vei å gå, forteller han.
Kjetil Fretheim forteller også at noe av det han sitter igjen med er en opplevelse av verdens kriser utfordrer kirkene på mange ulike måter.
– Det berør oss å høre om andres lidelser og utfordringer, og vi vet at om «ett lem lider, da lider alle lemmene med». Men samtidig er det vanskelig å forholde seg til, leve seg inn i og å engasjere seg i det som oppleves langt unna eller mindre akutt for enn selv og sine nærmeste, sier han.
