– Gud har gitt et løfte om at Ånden skal gis til alle – ikke bare de som fikk den på pinsedagen i Jerusalem for 2025 år tilbake. Nei, Ånden er gitt og virker i dag. På det grunnlaget møtes vi.
Undertegnede sitter og smådupper på kontoret i det en vind blåser inn i rommet og himmel og jord settes i bevegelse i form av Lemma Desta, festivalsjef for Pinsefestivalen.
– Hva er du – ja nettopp DU – takknemlig for? Spør han så nådeløst at man bare må ransake sjelen for noe å svare.
Viktig å dele
– Jeg tenker det er viktig å snakke om hvor takknemlige vi er, ikke bare tenke det. Takknemlig for venner og familie – takknemlighet for at en familie med båtflyktninger fra Sri Lanka kom til landet, at de trives og lykkes her – at de har klart å komme inn i samfunnet, og klart å bli en del av det – blitt våre naboer.
Og det fungerer også på et vis. Plutselig innser man at det er sol ute, og at toget gikk på tida i morges – og at man er omgitt av gode kolleger.
Dette er nemlig festivalen for å møte både nære naboer og fjernere naboer – for festivalen feires lokalt flere steder i landet.
«Kirken er grunnvollen for dette møtet – at Gud har gitt et løfte om Ånden skal gis til alle – ikke bare pinsedagen i Jerusalem for 2025 år tilbake, men at Ånden er gitt og virker i dag. På det grunnlaget møtes vi.»
Lokal takknemlighet
I år finner Oslo-festivalen sted på Furuset, og der er det mye å nære takknemligheten med, påpeker Lemma.
– Vi ønsker å takke for alle som bidrar til alle som gjør Groruddalen til et bedre sted. Vi vil takke politikere og aktører i lokalpolitikken. «Groruddal-satsningen» – bydelene Alna, Bjerke, Grorud, Stovner. Nå har vi 140 000 mennesker i fra over 140 nasjoner. Vi er katolikker, pinsevenner – nordmenn asiatere og afrikanere … her samles vi og sprenger alle økumeniske grenser. Det blir litt som på pinsedagen; det er et under at vi har levd sammen i fred – det er noe godt, vi må takke for. Leve sammen som mangfold, en styrke – vi må være glade for det.
– Dette dagen for å feire alt dette! Bevisstgjøre. I takknemlighet og glede møtes vi, blir kjent – innvandrere møter hverandre, fra Sri Lanka til Afrika. Hvor blir de ellers kjent?
For en ting er han så tydelig på at det må gjentas: Pinse er en takknemlighetsmarkering.
– Vi er takknemlige for de norske velferdsordningene. Til tross for at våre politikere truer med å stramme inn for velferd for alle. Så vil vi vise takknemlighet for at vi som kommer fra andre land har dratt godt nytte av dette.
– Så er vi takknemlige for ildsjeler som gjør at samfunnet lykkes: Glade for borettslagene – de som holder ting i gang, skriver referat … dugnadsånden vi ser blant oss.
– Bananas som Peter
Lemma er selve anti-tesen til en grå byråkrat, dette er ikke en festival som skal rydde seg ordentlig inn i rekker og sitte pent og stille.
Knyttnever for fredelig, men brennende, kamp.
– Her er rom for å gå helt bananas! Som Peter! Sier Lemma og kaster knyttenevene til værs.
Skjønt, like etter svinger håndflatene ut i rommet, og evangeliet formelig spilles ut mellom veggene her vi sitter.
– Åndens nærvær sprengte alle disse grensene – hva vil folk mene og synes? La oss være uredde. Frimodige. Noen har våget – å ta det med seg ut i verden – derfor har vi kristendommen her i dag – ilden brenner og lever her.
Her vil alle deltakerne få en utfordring som unektelig knytter et bånd: Enhver snur seg og vender seg til en de ikke har snakket med før og spør: – Hva er du takknemlig for? Da skjer det noe, sier Lemma og understreker at kirken er grunnvollen for dette møtet. Og at ånden er det som virker i det.
Feirer 1700 år med felles trosbekjennelse
Generalsekretær i Norges Kristne Råd, Erhard Hermansen, ser festivalen som mer aktuell enn noensinne – gitt både verdenssituasjonen og -historien.
«Jeg er takknemlig for at vi i alle disse årene har kunne samle mennesker på tvers av kirketilhørighet og kulturer. At vi på pinsedag, på kirkens fødselsdag – den dagen da folk kunne høre om Guds storverk på sitt eget tungemål – feirer det store enhetsfellesskapet ved nettopp å komme sammen på denne måten.»
I år markerer festivalen også 1700 år jubileet for Nikea jubileet.
«For 1700 år siden kom kirkens ledere sammen i Nikea til det som ble verdens første kirkemøte, og vi fikk den nikenske trosbekjennelsen som er kollektivt uttrykk for hva vi som kristne tror på. Det er også denne vi samles om som kristne, på tvers av kirketilhørighet på denne festivalen.»
Les mer om pinsefestivalen her: https://norgeskristnerad.no/migrasjon-og-flerkulturelt-arbeid/#pinsefestival
