Norges Kristne Råds skriftlige høringssvar til helse- og omsorgskomiteen:
Norges Kristne Råd (NKR) er en økumenisk paraplyorganisasjon for kristne kirke- og trossamfunn i Norge. Vi representerer 25 kristne kirke- og trossamfunn, og 5 tilsluttede økumeniske organisasjoner. I tillegg til de følgende innspillene viser vi til høringssvaret NKR leverte ved høringsrunden til NOU 2023: 29 Abort i Norge – Ny lov og bedre tjenester.
Proposisjon 117 L (2023-2024) Lov om abort (abortloven) innebærer en tydelig og alvorlig svekking av fosterets moralske status i samfunnet. Ved å vedta dette lovforslaget, vedtar stortinget å redefinere, privatisere og innskrenke menneskeverdet, og sette nye og svekkede premisser for etisk refleksjon knyttet til menneskelivets verdi, verdighet og behandling i livets første fase. Også vernet mot diskriminering av personer med funksjonsnedsettelse, og mot et sorteringssamfunn svekkes markant i lovforslaget. Dette er alvorlig.
Lovforslagets alvorlige ubalanse
Vi leser at flere høringsinstanser på ulike måter har uttrykt seg kritisk til at fosteret i det hele tatt skal bestå som en egen part i det etiske dilemmaet abortloven håndterer. Departementets forslag er, mot dette, «at loven og lovens formål fortsatt skal bygge på en slik avveining av hensynet til den gravides autonomi på den ene siden og hensynet til å sikre respekten for det ufødte liv på den andre» (6.1.4, femte ledd). Til tross for dette er det tydelig at lovforslaget har som sitt klare hovedanliggende å utvide kvinnens selvbestemmelse, og gjør dette på en måte som går på bekostning av og svekker fosterets rettsvern. Med denne lovendringen gjøres altså endringer på vektskålen i det etiske dilemmaet som abortloven forhandler i. Vi kan ikke lukke øynene for hvordan vi omformulerer premissene for menneskesyn og etikk knyttet til menneskeverdet, menneskets verdighet og menneskelivets begynnelse når vektskålen skiftes så markant over på å vektlegge autonomi fremfor livsvern ved livets begynnelse.
Allerede i formålsparagrafen er ubalansen påfallende.
Vi ser det som en selvfølge at «å sikre respekten for det ufødte liv» skal være et vesentlig formål i norsk abortlovgivning. Samtidig er vi bekymret over at dette er den eneste formuleringen som omhandler fosteret som part i det etiske dilemmaet abortloven forhandler i. Det er en viktig formulering, men når den står alene er den samtidig for svak, åpen og vag – Hva betyr «respekt for det ufødte liv» i praksis? Og hva kan det komme til å bety i fremtiden?
Selv om setningen «respekten for det ufødte liv» er kommet inn i lovteksten, er respekten for det ufødte liv i realiteten betydelig svekket i lovforslaget.
Dette er paradoksalt når forslaget til abortlov er et forsøk på en modernisering og tilpasning til dagens samfunn. All kunnskap om fosterets menneskelighet, egenskaper og utvikling som moderne teknologi har gitt oss tilgang til og gjort allment tilgjengelig, ser ikke ut til å ha noen reell betydning for departementets vurdering av hva som er en abortlov tilpasset dagens samfunn. Da dagens abortlov ble vedtatt var det langt vanligere, og mye lettere å nedtone fosterets menneskelighet ved å bruke begreper som «celleklump», og dermed utydeliggjøre fosterets del i menneskeverdet. All kunnskap om fosteret som er blitt tilgjengelig siden, gjør lovforslagets innskrenking av fosterets rettsvern til en større moralsk spagat, og gjør det mer uforståelig å endre loven på en slik måte at respekten for det ufødte liv faktisk svekkes.
Vi vil også påpeke at retten til å fullføre svangerskapet ikke bidrar til å styrke fosterets juridiske status. Selv om vi ser positivt på at denne formuleringen er tatt med, er rekkevidden av det vernet denne retten gir begrenset til kvinnens selvbestemmelse på dette området. Fosteret mister rettsvern på egne premisser.
Retten til å fullføre og vern mot press
At loven skal sikre “retten til å fullføre svangerskapet” er en svært viktig formulering som har potensiale til å kunne fungere som en instans mot abortpress. Det er positivt at loven har et uttalt mål om å bekjempe press (§ 1 andre ledd).
Samtidig må retten til å fullføre, og vernet mot press realiseres i praksis. I dette henseende er abortnemder med beslutningsmyndighet, som kan møte en gravid som opplever press, plukke dette opp og på bakgrunn av dette ikke innvilge abort, et langt mer konkret, praktisk og tilgjengelig verktøy mot abortpress, enn det formuleringer i lovverket er.
Det store mulighetsrommet for diskriminering basert på egenskaper
I særlig og alvorlig grad går fosterets innskrenkede rettsvern utover foster som har uønskede egenskaper.
Dette skjer for det første som et resultat av at grensene for full selvbestemmelse flyttes samtidig som mulighetene for informasjon om fosteret er utvidet og stadig kommer til å utvides.
Tilgangen til informasjon om fosteret fører allerede til at svært mange velger bort barn med f.eks. Downs syndrom. Det er naivt å handle som om denne utviklingen ikke vil forsterkes med den ytterligere åpningen lovforslaget innebærer. En slik utvikling sender svært uheldige signaler til f.eks. mennesker med Downs syndrom og bidrar til å øke belastningen, stigmaet og ensomheten rundt diagnosen, som igjen vil kunne føre til indirekte abortpress.
Lovforslaget tar heller ikke tilstrekkelig høyde for den store og raske bioteknologiske utviklingen, og tar ikke innover seg det etiske alvoret i det mulighetsrommet for sortering som åpnes opp med denne utviklingen.
Ved å flytte grensen for selvbestemmelse, uten å endre grensen for forbudet mot å oppgi opplysninger om fosterets kjønn (Bioteknologiloven § 4-5), åpnes det opp for sortering basert på kjønn og hele formålet med denne lovparagrafen settes ut av spill. Dette er departementet fullt klar over (7.4, siste ledd). Likevel velger departementet å gå inn for å vedta ny abortlov før en evaluering av Bioteknologiloven er klar, og uten å gjøre noen endringer i Bioteknologiloven eller opprette andre tiltak for å bevare skranker mot sortering basert på kjønn eller basert på andre egenskaper. Dette viser at verdien av å opprettholde et vern av sårbare grupper med funksjonsvariasjoner, og mot sortering basert på egenskaper sterkt nedprioriteres. Dette er alvorlig urovekkende.
For det andre svekkes rettsvernet for fostre med uønskede egenskaper ved at kriteriene for senabort er svært åpne.
Formuleringen i ny § 3 (og § 4) d (og § 3 andre til fjerde ledd som helhet) er så åpen, vidtrekkende, sosialt og subjektivt fundert at det diskriminerende signalet ovenfor foster med medisinsk avvik som ligger i dagens § 2 c i overveiende vesentlig grad er videreført i praksis.
Vi er svært bekymret for hvor vanskelig og ensomt det vil kunne bli å bære frem barn med avvik, og å vokse opp som barn med funksjonshinder eller funksjonsvariasjoner. Loven virker slik negativt forsterkende når avvik som vil gjøre omsorgen for barn og oppveksten til barnet krevende regnes som gyldig abortgrunn for aborter helt frem til uke 22. Avgrensing mot tilgangen til å sortere bort foster basert på estetiske trekk er ikke tilstrekkelig.
Samlet sett bidrar loven til å åpne opp for et større rom for diskriminering basert på egenskaper – ikke til å verne mot dette.
Uke 22/levedyktighet
Også grensen for senabort flyttes i lovforslaget. Mens dagens lov setter grensen ved 18 uker, og en absolutt grense ved levedyktighet (dagens lov, § 2 sjette ledd), velges det i nytt lovforslag å flytte grensen til uke 22 og fjerne den absolutte grensen ved levedyktighet (ny lov § 3 femte ledd).
Det mest premature barnet som har overlevd er født i uke 21+1 dag. Medisinsk og teknologisk nyvinning kommer til å gjøre det mulig å redde premature barn stadig tidligere. Lovforslaget legger opp til at barn som er levedyktige utenfor livmoren kan aborteres i langt større grad enn tidligere. Det er radikalt og alvorlig, og vi er bekymret for hvordan dette former holdninger og etikk, og svekker respekten for det ufødte liv i samfunnet.
Fosterantallsreduksjon
Vi er svært overrasket og anser det som dypt problematisk at departementet går imot abortutvalgets anbefaling og innfører selvbestemt fosterantallsreduksjon frem til uke 18. Vi opplever at de etiske implikasjonene ved fosterantallsreduksjon i seg selv behandles med en alvorlig grad av letthet. Ved slike aborter krystalliseres sorteringsaspektet i de tilfeller avvik er årsaken til å avbryte utviklingen til et av fostrene. Tapet av et søsken – enten basert på tilfeldige faktorer som plassering i livmoren, eller basert på egenskaper som er blitt vurdert som uønskede – er i tillegg en realitet det/de gjenværende søskenet/søsknene, og familien må leve videre med, og som bringer inn helt andre fasetter enn det en abort som avslutter hele svangerskapet innebærer. Fosterantallsreduksjon er et inngrep som griper inn svært tett på gjenværende fostre, på potensielt sett svært eksistensielle, psykologiske og identitetsmessige måter. De etiske implikasjonene av fosterantallsreduksjon tas ikke alvorlig og gis ikke tilstrekkelig oppmerksomhet og behandling når departementet så brått tar inn denne endringen i lovforslaget.
«Objektiv og nøytral» veiledning
Vi støtter et økt fokus på veiledning, informasjon og oppfølging, før og etter en abort. Likevel er vi bekymret for formuleringen som presiserer at veiledningen den gravide skal få skal være «objektiv og nøytral» (§ 1 andre ledd og § 23 tredje ledd). «Objektiv og nøytral» er politisk ladede begreper på dette feltet, som bl.a. kan misbrukes og ramme aktører og informasjon som av de som til enhver til sitter med politisk makt anses som tilstrekkelig “objektive og nøytrale” målt etter egentlig politisk betingede parametere. Det burde derfor velges andre begreper, som sikrer at informasjonen og veiledningen til enhver tid forblir saklig, balansert og nyansert.
Konklusjon
Vi er glade for at retten til å fullføre er kommet med, og at rett til veiledning og informasjon i forkant og oppfølging i etterkant lovfestes. Også at reservasjonsretten lovfestes. De styrkede rettighetene til å bli hørt, til medvirkning og selvbestemmelse for gravide som mangler samtykkekompetanse og gravide under 16 år er positive justeringer. Særlig viktig er setningen: «Dersom den gravide ikke har fått tilbud om informasjon og veiledning eller dersom den gravide motsetter seg inngrepet, kan det ikke gjennomføres» (§ 8 og 9 andre ledd).
Samtidig opplever vi at lovforslaget tar store etiske problemstillinger med en alvorlig letthet. Arbeidet mot å få vedtatt ny abortlov har gått alt for fort, slik at begrunnelsen for og implikasjonene av flere av endringene som foreslås virker for dårlig gjennomtenkt, for dårlig forankret i bredden av befolkningen, og med potensielt alvorlige konsekvenser for samfunnsholdninger, premisser for etisk diskusjon og fremtidig lovgivning, implisering og praksis. Respekten for det ufødte liv er sterkt svekket i lovforslaget, den forhastede innføringen av selvbestemt fosterantallsreduksjon er svært etisk problematisk, og vi opplever det som sjokkerende at departementet er villige til å fjerne så mange skranker mot sorteringssamfunnet. Vi vil oppfordre Stortinget til å ta innover seg alvorligheten i de store etiske sprangene som gjøres i dette lovforslaget, og avvise lovforslaget i sin nåværende form.
Med vennlig hilsen
Per Anders Sandgren, styreleder
Erhard Hermansen, generalsekretær
Ester Madelen Lorentzen, teologisk rådgiver
Les også: Det ufødte liv er sårbart og i behov av vern (NKR høringssvar til Barne- og familiedepartementet)
Siste kommentarer