Et livsynsåpent samfunn er et uttalt mål med bred politisk enighet, ikke en velment visjon. Men hvor langt har vi egentlig kommet, og vil vi noen gang klare å komme dit?
Årets ministersamtale fant sted torsdag 15 august i Trefoldighetskirken i Arendal. Her deltok nåværende og tidligere tros- og livsynsministere, ledet av Birte Nordahl i STL (Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn). Samtalen var arrangert av STL og Norges Kristne Råd.
I panelet satt nåværende og tidligere ministre på tro- og livssynsfeltet for å gi et historisk perspektiv og peke ut en farbar vei videre.
For, som Birte Nordahl poengterte, og som ble bekreftet av panelet: Det er bred politisk enighet om hvor vi skal, men ulike oppfatninger av hvordan vi best kommer oss dit.
I panelet satt, i historisk-kronologisk rekkefølge, Rigmor Aaserud, Trine Skei Grande, Kjell Ingolf Ropstad og Kjersti Toppe. Sammen med dem satt også styreleder i STL, Trond Enger, som samlet trådene og kommenterte underveis i samtalen.
Aaserud:– Større aksept for mangfold
Rigmor Aaserud var kirkeminister da statskirke ble til folkekirke. Hun fortalte at parallelt med den overordnete oppgaven med å definere nye rammer for kirken, og dermed også de andre tros- og livssynssamfunnene, var det mange enkeltsaker som måtte settes inn i en større sammenheng. Slik som rettsstat, demokrati, likebehandling og menneskerettigheter. Gjennom dette arbeidet ble det lagt et viktig grunnlag for økt forståelse.
– Selv om flere religioner og livssyn representert i Norge nå enn da, ser vi også en større aksept for mangfold, påpekte Aaserud
Da kulturminister Trine Skei Grande overtok roret og la et forslag til finansieringsmodell på bordet, skjedde dette parallelt med ny lovforslaget på feltet, en samtidighet det var delte meninger om.
Offentlig finansiering gir trygghet til demokratiet
Grande poengterte tryggheten offentlig finansiering gir demokratiet, ved å sette alternativet litt på spissen: – Skrekken er vel at det er Saudi-Arabia og Texas som tar på seg ansvaret for å finansiere norske trossamfunn.
For Grande var det viktig å ta på alvor hvor stor den historiske endringen med å avvikle statskirken var for samfunnet, og hvor viktig det var å gi kirken nok tid til å omstille seg til å være en folkekirke. For henne var viktig å bruke nok tid på å behandle sakene.
Da Kjell Ingolf Ropstad ble barne- og familieminister i 2019, ble det fortgang i å få på plass en trossamfunnslov. Hva opplevde han som den største utfordringen med å utforme en lov som både skulle ta hensyn til Grunnlovens prinsipp om likebehandling, en folkekirkeordning i en ny relasjon til staten og et mer mangfoldig samfunn?
Omkamp om trosamfunnsloven
Ropstad anså, da som nå, prinsippet om likebehandling som helt sentralt, og finansieringsmodellen som avgjørende. For å oppnå den samfunnsskapende kraften som tros- og livssynssamfunn kan ha, var det viktig at også de små samfunnene var med.
Det ble ikke det brede forliket jeg håpet på, men loven oppnådde bred tilslutning.
Han forventet omkamp, og det fikk han.
For da Kjersti Toppe, som er minister på feltet i dag, tilrådte i 2021, varslet hun umiddelbart endringer i trossamfunnsloven, samme år som den trådte i kraft.
Toppe presiserte at det var, og er, bred enighet om de viktigste prinsippene i loven, og mente at hennes forslag til endringer mer var å betrakte som justeringer.
Likevel, de nye forslagene, som i stor grad handler om å stille ytterligere krav til tros- og livssynssamfunn, diskuteres fortsatt.
Trond Enger ble bedt om å formidle STLs perspektiver på ministrenes innsats de siste femten årene. Han tegnet et bilde av deres innsats som en vellykket stafett.
– Det har vært en enorm mental endring for det norske samfunnet, på et felt som betyr mye veldig mye for veldig mange. Dialogen underveis, ikke minst takket være at STL fantes, bidro til å skape mer tillit og åpenhet i debatten, Sa Enger.
Veien videre og den norske modellen
Det synkende medlemstallet i Den norske kirke, og en større del av befolkningen som er medlemmer i andre tros- eller livssynssamfunn, har skapt debatter om økonomisk bærekraft og likebehandling.
Hvordan kan vi sikre en bærekraftig vei mot det livssynsåpne samfunn?
Rigmor Aaserud trakk frem viktigheten av den norske modellen, og hvordan den også gjelder tros- og livssynsfeltet. Prinsippet om likebehandling skal sikre at det tas hensyn til alle, ikke bare majoritetssamfunnet.
Tilskuddsordningen er viktig for at religionsutøvelse ikke privatiseres, men eksisterer som en naturlig del av den offentlige samtalen. Det styrker demokratiet, sa Aaserud, og anerkjente STLs betydning i arbeidet loven.
– Vi burde se STL som eksportvare, noe som også kan være bra for andre land, sa Aaserud.
Grande: – arbeidet med loven vil aldri lande helt
Trine Skei Grande, som ikke lenger er politiker, bidro med sin spådom: Arbeidet med loven vil aldri lande helt, fordi loven må få utvikle seg i tråd med samfunnet. Mangfold er ikke en konstant faktor, men er i stadig endring. Det vil hele tiden være utvikling og
diskusjon, og det vil være rom for det, ikke minst fordi vi har STL, sa hun og kom med en kjærlighetserklæring:
– Jeg elsker STL! Utbrøt Grande.
Grande presiserte også sitt argumentert for at antallskravet ikke bør settes for lavt. Hun mener det kan føre til dårligere oversikt og mindre kontroll og dermed øke faren for mislighold, noe som vil kunne bidra til å undergrave hele tilskuddsordningen.
Kjell Ingolf Ropstad kjempet hardt for at kravet for tilskudd ble satt til 50 medlemmer, selv om Arbeiderpartiet signaliserte at de ønsket 500. I det nye lovforslaget av året har medlemskravet økt fra 50 til 100.
Omkamp, eller forutsigbarhet og stabilitet?
Han ble spurt om ikke dette likevel er et godt kompromiss som vil gi mer forutsigbarhet, i stedet for nye omkamper hver gang vi får en ny regjering?
– Utgangspunktet for politikk må være hva man mener er riktig, sa Ropstad.
Kjersti Toppe, nåværende tros- og livssynsminister. Foto: Gjermund Øystese
Dette utløste et smil fra Trine Skei Grande som fortalte at han først hadde argumentert for 20 medlemmer.
Selv om Ropstad anerkjente poenget om ro og forutsigbarhet, var han klar på at han synes dagens retning er feil.
– Jeg mener det har gått fra ille til veldig ille, og ser frem til omkampen! Slo Ropstad fast.
Hvor livssynsåpent er Norge når mange ikke tørr vise sin trostilhørighet?
Kjersti Toppe er den som i dag sitter med ansvaret for at tros- og livssynsfriheten er sikret i Norge. Hun delte sin bekymring for at det ikke er så livsynsåpent i Norge som vi kanskje liker å tro, ikke minst med pågående konflikter i verden som berører oss og vårt samfunn.
– Det fins mange unge i dag som vegrer seg for å vise sin tilhørighet og tro, forteller Toppe.
Mye arbeid gjenstår, og her vil Norges Kristne Råd og STL fortsette å spille en viktig rolle, sa hun videre. Vi må i enda større grad legge til rette for en åpen og konstruktiv dialog mellom de ulike samfunnene. Og, vel så viktig, også mellom tros- og livssynssamfunnene og staten.
Trond Enger ble bedt om å kommentere politikernes betraktninger.
Tro- og livssynsfeltet griper inn i folks hverdag og identitet, og krever varsomhet og forsiktighet. Det er mange små og store saker som stort sett håndteres godt. Men overordnet kreves det mer langsiktighet, ikke minst for å sikre en modell med økonomisk bærekraft.
Enger: – det vi gjør nå vil ha ringvirkninger om nye 15 år
Han minnet om at det vi gjør nå vil ha ringvirkninger om nye 15 år.
– Vi vil kanskje aldri lande, men vi må alltid utvikle oss. Vi må fortsette å stole på den norske modellen og jobbe for brede forlik, sa Enger.
Ministersamtalen ble avsluttet ved Erhard Hermansen, generalsekretær i Norges Kristne Råd (NKR). Han takket alle i panelt for samtalen, og hvordan livssynåpenhet, likebehandling og en aktiv støttende politikk ble heiet frem av alle i panelt. Men han poengterte at det vil kreve mye mer enn fine ord, det må aktivt fylles med innhold og settes ut i praksis.
Flere skritt mot det livssynssåpne samfunn er tatt, men mye gjenstår
Hermansen påpekte at Ropstads utsagn om at tro- og livssynsamfunn har en samfunnskapende kraft også støttes av nyere forskning på feltet.
Samtidig minnet han om at det fortsatt også er mange kristne som kjenner på frykt for å stå frem med sin tro.
Hermansen avsluttet med å si at selv om det har skjedd mye de siste årene, og flere skritt på veien mot det livssynsåpne samfunn er tatt, er det mye som gjenstår før målet er nådd.
Her står både STL og NKR parat til å bidra til veien videre.
Foto: Gjermund Øystese/Norges Kristne Råd
Siste kommentarer