Etter tilbakemeldinger fra blant annet Norges Kristne Råd har Barne- og familiedepartementet nå gjort betydelige justeringer i forslaget til endringer i trossamfunnsloven.
I dag, tirsdag, la Barne- og familieminister Kjersti Toppe frem regjeringens forslag til endringer i trossamfunnsloven. Disse ble godt mottatt av generalsekretær Erhard Hermansen.
– Vi har vært spent på endringene i den nye trossamfunnsloven, men vi opplever at det vi i dag har fått presentert av statsråden viser at regjeringen har lyttet til høringsinnspillene våre og tatt høyde for de merknader vi hadde. Det er vi glade for, uttaler Hermansen.
Da barne- og familieminister Kjersti Toppe presenterte forslaget til endringene i trossamfunnsloven hadde hun invitert Norges Kristne Råd (NKR), Samarbeidsrådet for tros- og livssynsorganisasjoner (STL), og Den norske kirke for å orientere om endringene. Her framsnakket og løftet statsråden opp tros- og livssynssamfunnene og deres viktighet i samfunnet.
– Vi ser regjeringens understreking av dialog og samarbeid som positivt, og er i tråd med det Norges Kristne Råd har arbeidet med og for i mange år. Nå skal vi bruke tid til å lese gjennom proposisjonen, sette oss inn i detaljene i forslagene, og deretter ha samtaler med våre medlemskirker, sier Hermansen.
– Nå ser vi fram til samarbeidet med familie- og kulturkomiteen og de ulike partiene på Stortinget fram mot endelig behandling. Når loven endelig skal vedtas håper vi på et bredt forlik så den kan stå seg over tid, avslutter Hermansen.
Lovforslaget vil ikke bli behandlet før tidligst høsten 2024. Lovendringene vil da ikke tre i kraft før 1. januar 2026.
Om forslagene
Når det gjelder antallskravet har vi hele tiden understreket at vi ønsker at kravet settes så lavt som mulig sett i lys av likebehandlingsprinsippet i Grunnloven, og er glade for at det ikke settes høyere enn 100. Dette vil muligens få konsekvenser for enkelte av våre medlemskirker, men med en virkedato fra 1.1.2026 håper vi at de vil få tid til å innrette seg etter det nye kravet.
Likestillingskravet: Departementet har lyttet til våre innspill og forslaget ivaretar de utfordringene vi meldte inn. Kravet om 40/40 representasjon i styrende organer er allerede oppfylt i mange av våre medlemskirker. Det er alltid positivt med regler som motiverer i stedet for begrenser, og når regelen er knyttet til et aktivitetskrav og ikke et absolutt krav, oppleves forslaget å være i tråd med våre innspill. Dette er et eksempel på den aktive dialogen som skal stimulere heller enn å regulere.
Demokratikravet: Vi var spente på hva som ville komme, og er tilfreds med at departementet har lagt forslaget til side. Vi er også fornøyd med de tiltak de ønsker å gjennomføre for å ivareta intensjonen fra høringsforslaget.
