Norges Kristne Råd er glad for at vi denne gangen er hørt, og vi er godt fornøyd med Koronautvalgets rapport, sier generalsekretær Erhard Hermansen i Norges Kristne Råd.
Norges Kristne Råd opplever at rapporten i stor grad, og på en god måte oppsummerer de hovedpunkter vi har anført i våre ulike høringssvar.
– Dette er viktig ettersom religionsfrihet og muligheten for å utøve religion, individuelt og sammen, er en konstitusjonelt beskyttet rett som ikke må begrenses uten ekstraordinære grunner, og ikke være i kraft lenger enn absolutt nødvendig, sier Erhard Hermansen.
– Tydelig anerkjennelse
Han påpeker at utvalget også i sin rapport gir en tydelig anerkjennelse av den jobben som trossamfunnene la ned for å bidra til å stanse koronasmitten.
– Det ble lagt ned en stor innsats for å holde hjulene i gang så godt som mulig, samtidig som mye viktig arbeid ble satt på vent, sier Hermansen.
Norges Kristne Råd har i våre høringssvar beskrevet hvordan det svært uheldige, uforståelige og sterkt begrensede kravet om «fastmonterte seter» førte til at trossamfunnene ble begrenset hardere enn andre, og hvordan flere kirker som en konsekvens av dette flyttet flere av sine gudstjenester til kinosaler og konserthus.
– Vi opplever at koronautvalget anerkjenner de negative konsekvensene dette har hatt – ikke bare når det f.eks. gjelder gudstjenester, men også for de viktige hjelpeaktiviteter tros- og livssynssamfunn har, sier Hermansen.
Forstår frustrasjonen
I rapporten skriver de blant annet at det er «(…) lett å forstå at frustrasjon kunne oppstå hos tros- og livssynssamfunnene da det blant annet i perioder var strengere begrensninger på antallet som kunne delta på for eksempel en gudstjeneste enn antallet som kunne gå på kino.«
Dette forklarer de med at «kravet om fastmonterte seter åpnet for bruk av seter i en kinosal, men ikke for bruk av kirkebenker«, og at det ble holdt flere møter mellom myndighetene og tros- og livssynssamfunnene allerede våren 2020. De de ser i denne sammenhengen viktigheten av at smitteverntiltak oppleves som logiske, rettferdige og konsistente.
«Mange av tros- og livssynssamfunnene har også omfattende og viktige hjelpeaktiviteter innrettet mot ulike grupper av personer i sårbare livssituasjoner. Da mulighetene til å opprettholde dette aktivitetstilbudet bortfalt, medførte det en ekstra belastning for brukerne, særlig hvis også tilgang til offentlige tjenestetilbud var blitt begrenset.«
(Tros- og livssynssamfunn er omtalt på side 88-89 i rapporten)
– Stor betydning
I rapporten legger Koronautvalget til grunn at myndighetene (også) i fremtidige pandemier gjør selvstendige og grundige vurderinger for å sikre at eventuelle inngrep i religionsfriheten, ytringsfriheten og forsamlingsfriheten er i tråd med vilkårene for slike inngrep i Grunnloven og i de internasjonale menneskerettighetene.
– Det har stor betydning, ettersom konsekvensen av inngrep knyttet mot tros- og livsynssamfunnene og deres arbeid under pandemien i begge rapportene fra Koronakommisjonen mer eller mindre var fraværende, sier Hermansen.
Siste kommentarer