Regjeringen varsler endringer i trossamfunnsloven. De nye signalene som er kommet ut om den nye trossamfunnsloven vekker bekymring blant mange av medlemmene i Norges Kristne Råd. Mangel på dialog med myndighetene og bred politisk forankring skaper frustrasjon rundt prosessen. I tillegg risikerer loven å spenne bein under mange av lokalmenighetene.
– Da den nye loven om tros- og livssynssamfunn ble vedtatt hadde vi håpet på et bredt politisk vedtak slik at loven, som ble godt mottatt blant tros- og livssynssamfunnene, skulle få leve lenge. Slik ser det ikke ut til å bli, sier generalsekretær Erhard Hermansen i Norges Kristne Råd.
Allerede to år etter at den nye loven om tros- og livssynssamfunn trådte i kraft varsler regjeringen endringer knyttet antallskravet og krav om kjønnskvotering.
Norges Kristne Råd mener derimot at den nye trossamfunnsloven bør få anledning til å virke en god stund før man evaluerer og eventuelt foretar justeringer i lovteksten. I en slik evaluering burde tros- og livssynssamfunnenes organisasjoner være selvsagte dialogpartnere.
– Men en slik dialog har vært fraværende, sier Hermansen.
– Bør være så lavt som mulig
Norges Kristne Råd har hele tiden ment at antallskravet bør være så lavt som mulig
– Om dette skal øke noe er det viktig at det ikke blir satt så høyt at det skaper unødige problemer for noen, slik det for eksempel vil gjøre for Kvekersamfunnet. De har til tross for sin beskjedne størrelse, vært en plogspiss for religionsfriheten i det norske samfunnet i over 200 år. De står også i en særstilling teologisk som gjør det vanskelig for dem å slå seg sammen i forbund med andre trossamfunn, sier Erhard Hermansen.
Tilsvarende gjelder for flere av Norges Kristne Råd sine medlemssamfunn.
Når det gjelder kravet om kjønnskvotering understreker han at alle Norges Kristne Råd sine medlemskirker ønsker å arbeide for likestilling, men mener det heller må skje gjennom dialog enn at det blir et lovmessig krav.
– Det er vanskelig å forsvare en påstand om at mangelen på menn i enkelte styrende organer i kristne kirker og trossamfunn er et utrykk for diskriminering av menn. Det er grunn til å tenke alvorlig igjennom om et kvoteringskrav som er tenkt å bidra til å løse et likestillingsproblem, bidrar til å skape problemer for trossamfunn som ønsker å praktisere likestilling, sier Hermansen.
Basert på frivillighet
Norges Kristne Råd understreker også at både tilslutning til og aktivt engasjement i et trossamfunn er basert på frivillighet.
– Vi ser en dobbeltkommunikasjon fra regjeringen. På den ene siden ønsker man mer enn gjerne at frivilligheten og dugnadsånden i Norge skal stå sterkt, samtidig ser vi tendenser til statlig overstyring og at man i praksis ønsker å frata mange menigheter det lille økonomiske grunnlaget de har. Med økende strømpriser og utgifter ellers vil dette bare gjøre vondt verre for mange menigheter, sier generalsekretær Erhard Hermansen.
Les mer:
Vårt Land: Norges Kristne Råd er bekymret for endring i lov
Dagen: Meiner ny trussamfunnslov vitnar om statleg overstyring
Verdinytt: Risikerer å spenne bein under lokalmenigheter
Dagen: Vi er ikke tjent med et A- og B-lag i tros- og livssyns-Norge
Siste kommentarer