Kirkens Nødhjelp arrangerte nylig en delegasjonsreise for kirkeledere til Israel og Palestina. – Inntrykkene er mange og sterke, og særlig å se de vanskelige levekårene og den vanskelige politiske situasjonen mange lever under, sier deltakerne.
Generalsekretær Erhard Hermansen i Norges Kristne Råd forteller om mange sterke inntrykk som han vil trenge tid til å bearbeide. – Det er noen år siden jeg sist var der, og situasjonen for det palestinske folk har blitt enda vanskeligere, og det gjør dypt inntrykk å se den vanskelige politiske situasjonen og de tøffe levekårene mange lever under i området, forteller han, og legger til hvordan møtene med enkeltpersoner, grupper og organisasjoner utfordrer og berører.
Tilsynsprest i Metodistkirken i Norge er enig. – Hodet og sinn er fylt av sterke inntrykk jeg trenger å bearbeide.
– Umiddelbart kjenner jeg på en sorg, sier hun. – Sorg over tapte liv, sorg over at vi mennesker ikke lærer. Igjen og igjen stenger vi «den andre» ute, gjør ham til fiende og uvenn. Skaper skrekkbilder og feilaktige historier for å opprettholde og rettferdiggjøre voldelig adferd under dekke av sikkerhetstiltak.
Hun forteller hvordan delegasjonen fikk møte mennesker ansikt til ansikt som hadde erfart at soldater trengte seg inn i deres hjem midt på natten. Møte med ekssoldatene som hadde vært med på å trenge seg inn i hjem og vekke opp kvinner og barn bare for å skape skrekk, under dekke av sikkerhetstiltak. Om høye murer som stenger noen ute, og andre inne – segregering som forsterker bildet av venn eller fiende.
– Det har gjort inntrykk å se de vanskelige levekårene og den vanskelige politiske situasjonen mange lever under. På tross av alt dette finnes det et beundringsverdig mot hos mange av dem som arbeider i dette området. Mot til å rope høyt om urettferdighet, mot til å gjøre noe med egen situasjon og samtidig hjelpe andre, sier Ingull Grefslie.
– Vi er blitt utfordret av mange vi møtt på delegasjonsreisen om vårt ansvar å beskrive og formulere for et norsk publikum, norske media og myndigheter hva vi har sett og hørt, sier Roger Cassidy fra Kvekersamfunnet. – Som delegasjonens refleksjon den siste kvelden i Jerusalem åpenbarte, er det krevende å enes om hva som bør løftes frem og belyses og ikke minst hvilke ord og uttrykk som kan brukes, sier han.
Når han skal nevne ting som gjorde inntrykk på han fra det han har møtt og hørt, nevner han blant annet hvordan Ukraina krigen endret alt, og viste vestens hykleri eller mangel på konsekvens i spørsmål om menneskerettigheter. At palestinske kristne er mest utsatt, en liten minoritet inne i en minoritet. En klar oppfatning av at to-stats modellen er død, men holdes i live av frykt for det ukjente som en dag vil erstatte den. Et demokratisk underskudd på begge (alle) sider, hvor Israel har monopol på væpnet makt.
Han nevner økt statlig vold, som er intensivert av den nye høyre-ultra høyre Israelske regjering – og at mange beskriver det som om den tredje intifada er begynt, og en fredsprosess som for tiden er foreldreløs. – Det mangler både en profetisk og en praktisk vei mot fred som kunne gi ‘rettferdighet, verdighet og respekt’ for alle parter, sier Cassidy.
– Jeg opplevde et større alvor og en dypere fortvilelse blant palestinerne nå, enn for bare noen måneder siden, da jeg sist var her.
– Berit Hagen Agøy
Han forteller hvordan den solidariteten som fremgikk av det store internasjonale nærværet ved Sally Azars ordinasjon var imponerende og oppmuntrende. Det var i sannhet en historisk begivenhet. Men det reiser også to spørsmål: Hva blir virkningen i nærmiljøet og hvordan kommer vår delegasjon, våre sendeorganisasjoner og det internasjonale kristne samfunnet til å vise sin støtte til pastor Sally Azar og ELCJHL og alle slags kristne i Midtøsten i dagene og årene som kommer?
Berit Hagen Agøy, internasjonal direktør i Den norske kirke løfter fra ordinasjonen av Sally Azar som turens høydepunkt. Det at nærmere 300 internasjonale gjester var til stede, er et sterkt vitnesbyrd om søsterkirkenes solidaritet med Den lutherske kirke i Jordan og Der hellige land. Kristne palestinere er en tallmessig liten gruppe som lever under ekstremt vanskelige kår. Men de spiller en viktig rolle for å opprettholde det kristne nærværet og ved å tjene samfunnet gjennom kristne skoler og diakonalt arbeid. Hagen Agøy siterer biskop Azar som sa til oss «vi er få, men vi kjenner at vi er del av en stor familie».
– Jeg opplevde et større alvor og en dypere fortvilelse blant palestinerne nå, enn for bare noen måneder siden, da jeg sist var her, sier Hagen Agøy. Regjeringsskiftet i Israel øker frykten og motløsheten, og det er bekymringsfullt at flere palestinske ungdommer nå er mer villig til å bruke vold i motstandskampen. De opplever at okkupasjonspolitikkens systematiske diskriminering stadig forsterkes og begrenser deres frihet og livsutfoldelse. De ser ingen lysglimt og tegn til forbedring, tvert imot. De opplever seg sviktet av det internasjonale samfunnet, sier hun.
Hagen Agøy roser Kirkens Nødhjelp for det fantastiske arbeidet deres dyktige medarbeidere og partnerorganisasjoner utfører. – Vi merket tillitten Kirkens Nødhjelp har hos lokalbefolkningen og at arbeidet er forankret i solid kunnskap om forholdene og i en nestekjærlighet som krever at alle mennesker har rett til å leve i frihet og med samme verdig verdighet.
Siste kommentarer