I artikkel #5 i artikkelserien i anledning frivillighetens år møter vi Kjell Hegdal fra Bergen. Han er pinsemenigheten Tabernaklets svar på Brannmann Sam og har vært leder i speiderarbeidet «Royal Rangers» i snart 30 år.
Navn: Kjell Hegdal
Alder: 64
Gift: 4 barn og 8 barnebarn
Bosted: Fyllingsdalen, Bergen
Menighetstilknytning: Pinsekirken Tabernaklet
Yrke: Har jobbet som brannmann i 37 år, jobber nå som aktivitetsleder og brannvernansvarlig på eldrehjem
Kobler av med (hobby): Turer på hytten, tid med venner og familie, barn og barnebarn rundt i landet
Spiser helst: Skikkelig vestlandsk pinnekjøtt!
Hva er det beste med å bo i Bergen?
Det er en flott by å bo i! Her har jeg bodd i mange år og har mange gode venner. Det er også de beste turmuligheter med fjord og fjell.
Hvordan kom du til tro?
Jeg startet i statskirken og kom til tro tidlig i ungdomsårene. Så troen har vært med meg siden ungdomstiden. Så traff jeg min kjære kone, og hun gikk i pinsekirken, så da tok vi et valg og begynte å gå i samme menighet. Det har vært, og er svært verdifullt for oss som ektefelle og for familien for øvrig.
Hvordan ble du involvert i tjeneste første gang?
Allerede fra statskirken var jeg med i barne- og ungdomsarbeid i KFUM. Så da jeg kom inn i pinsekirken ble jeg naturlig engasjert i søndagsskolen. Etter hvert ble jeg engasjert med barne- og ungdomsarbeidet, da jeg hadde erfaring med speiderarbeid fra tidligere.
I kirken var det barne- og juniorkor, men ikke noe speiderarbeid. Vi startet noe som het Tabasco, som ble en forløper til Royal Rangers som vi kjenner det i dag. Vi holdt på med dette i noen år og så da Royal Rangers kom på banen i Pinsebevegelsen, gikk vi inn med gruppen der. Ikke alle barna ønsket å gå i kor, s så da var det flott å starte Tabasco. Det ble mye fellesskap for liten og stor, turer i skog og mark og deling av Guds ord sammen. Vi ser tilbake på det flotte barnearbeidet våre barn har fått være med i, med stor takknemlighet. Og ikke minst å kunne være med som foreldre å bidra til barnas tro, fellesskap og trivsel i kirken.
Hvilken tjeneste står du i nå?
Jeg står fortsatt som hovedleder i Royal Rangers og har vært der i 29 år, og noen år før det, som tidligere nevnt, i Tabasco. Det motiverer meg at jeg kan få lov til å bidra til barn og unges oppvekst, og gi de Guds ord på en flott og naturlig måte. Speideren er et fint tilbud å ta med skolekamerater og venner inn i. Vi har skapt gode lederforhold med en stabil og god gjeng. Det å rekruttere de unge til å bli ledere og ta steg i troen, er utrolig kjekt å se, og få være med å oppmuntre de til.
Hva gjør tjenesten med deg?
Tjenesten har gitt meg veldig mye. Vi har et flott lederfellesskap, jeg har fått komme meg ut i skog og mark og fått lov å tilbringe mye tid med barn og unge og få bety noe for dem. Det største er kanskje det å jobbe med hvordan vi kan forkynne Guds ord for de på en god måte.
Det å kunne være med å investere i barna og de unge har vært, og er svært verdifullt for meg. Vi har hatt flotte turer sammen både i innland og utland, fått gode samtaler med de unge og det å få se alle barna som har tatt standpunkt for Jesus og gir troen videre til sine venner. Dette er virkelig høydepunkt i tjenesten for meg.
Er det noen som har betydd ekstra mye for deg i din tjenestereise/trosreise?
Jeg har en som har vært med meg som leder hele veien i Royal Rangers, og det er Tom Georg Bu. Han er nå nasjonal leder for Royal Rangers. Det har vært veldig fint å kunne jobbe sammen, og veksle på oppgavene.
Hvorfor er det viktig å engasjere seg?
For meg har det vært og er svært viktig å engasjere meg og ha tjeneste i kirken og på min måte kunne bidra til at barna skal få bli kjent med Jesus. Det er viktig å ta ansvar i fellesskapet, det skaper trivsel og tilhørighet.
Siste kommentarer