Nøysomhet med gudsfrykt er en stor vinning 1.Tim 6:6
I skrivende stund er det ekstremflom i Pakistan og 10 millioner hjem står under vann. For fire år siden var det ekstremtørke i vårt eget land. Avlinger sviktet, småbønder måtte gi opp. De siste 30 år har hvert tiår vært varmere enn det forrige.
Av og til står radioen på. Av og til leser jeg aviser. Av og til orker jeg å ta det inn: Varmen øker, isen smelter, havet stiger, natur ødelegges og krigen herjer. Været blir villere, varmere, våtere enn noen gang i menneskenes historie. Guds elskede klode brukte 4,5 milliarder år på å bli vårt livsgrunnlag – vi har brukt 30 år på å sette vårt livsgrunnlag i fare. Det kan kjennes ganske så skummelt. Og urettferdig for dem som skal arve jorden. Og for Pakistan og andre utviklingsland som har svært liten skyld i klimakrisen.
Jeg tror at Gud elsker, med en lidenskapelig kjærlighet, alt levende på jorden. Mennesker, dyr og planter. Skulle ikke også vi? Men hvordan? Hva kan vi gjøre?
Jeg tror vi må starte med å erkjenne virkeligheten. At vi voksne har prioritert fossilt i stedet for fornybart. At vi er i ferd med å sage over den greina vi sitter på. At vi har stjålet fra våre barn og unge. En stor urett er begått. Vi bør kanskje be om tilgivelse?
Det fine med ekte erkjennelse, er at den fører til endring. Å leve enklere, grønnere, kortreist og samfunnsengasjert er noe vi må! Men også noe vi «tjener på».
For et enklere liv kan bli et rikere liv, og vi kan gi mer av både tid og penger; Less is more. Et grønnere liv er soleklart også et sunnere liv. Og handler vi etisk, økologisk og kortreist, gjør det jo godt for både mage og samvittighet. Et kortreist liv? Selv brukte jeg opp klimakvoten for 14 år siden da jeg fløy til Galapagos (!). I dag lever jeg veldig godt med beina på jorda. Å reise kort er faktisk kult!
Et samfunnsengasjert liv kan være så mangt. Jeg hadde en stor opplevelse for noen år siden. Barnebarnet, Tobben på åtte, og jeg viftet med plakater foran Stortinget mens tusen stemmer ropte taktfast «Klimahandling nå!» Mange av oss voksne gråt åpenlyst.
Stadig fler melder seg nå inn i natur- og klimaorganisasjoner. Da blir vi enda fler, får lære mer og vi kan presse og støtte politikere til mer rettferdig klimahandling. Slike handlinger gir barn og unge nytt håp.
Når dagen starter, er det verken radio eller aviser. Bare brennende lys, frokost og dette enkle: Jeg er elsket, derfor er jeg. Jeg er elsket selv om jeg ikke lever verken enkelt eller grønt! Ja, så høyt er jeg elsket, at Gud selv ga sitt liv for meg og hele sitt skaperverk. Slik at den brutte sirkelen en dag skal bli hel. En ubegripelig vakker og betingelsesløs kjærlighet møter meg hver dag.
Hva kan jeg gi tilbake?
Hva kan jeg gjøre for medmennesker, dyr og planter ?
Elisabet Breen, mormor og teolog, medlem av Besteforeldrenes Klimaaksjon
Siste kommentarer