Da jeg ble kristen, opplevde jeg miljøkampen annerledes

Selv om vi må ta innover oss alvoret, er vi ikke overlatt til oss selv i å løse dette. Gud bryr seg om skaperverket sitt.

Av Pia Helene Skagfjord

Pia Helene Skagfjord er 21 år, går på Bergen Bibelskole og er en del av Kristent Fellesskap i Pinsebevegelsen. Artikkelen ble opprinnelig publisert på nettstedet sennep.net

Personlig så har jeg alltid vært opptatt av miljøet. Jeg spiser ikke kjøtt, reiser så lite med fly som mulig, og lager mye av mine egne klær.

Måten jeg har opplevd miljøkampen har endret seg siden jeg ble kristen. Før jeg ble kristen, datt jeg fort i et hull av desperasjon da jeg tenkte på miljøet. Det høres kanskje dramatisk ut, men jeg er en av mange som bryr seg om miljøet. Men som kristen har jeg tatt ombord at det er håp, det er nåde og Guds kjærlighet rår over alt, Hans navn er navnet over alle navn.

Gud har satt oss til å forvalte skaperverket. Dette er noe som er viktig for Gud fordi det er det første Han satte mennesket til å gjøre etter det var skapt (1 Mos 1,26). Etter at han skapte verden så han at det var godt. Det gode han skapte overga han i våre hender, et ansvar som vi ikke skal ta lett på.

I Tredje Mosebok presiserer Gud at verden tilhører han, og ikke oss (3 Mos 25,23). Vi er omtalt som “fremmede og innflyttere hos meg”. Vårt forvalterskap gjelder altså ikke bare for framtidige generasjoner, men også at vi tar vare på jorda for Guds skyld.

I Andre Krønikerbok står det at landet fikk ta igjen sabbatsårene sine når Juda ble bortført til Babylon (2 Krøn 36,21; 3 Mos 26,24). Landet måtte få hvile, for å komme seg etter overbruk av landet. Jeg ønsker ikke å dra dette argumentet for langt, men disse to stedene viser at Gud har omsorg for skaperverket. Siden Gud har satt oss til sine forvaltere, går denne oppgaven til oss.

La oss ta et par dagsaktuelle eksempler: Avskogingen i Brasil gjør at det er flere arter som blir utrydningstruet og at artsmangfoldet i regnskogen minker. Dernest: Det er hele øyer laget av søppel i havet (Great Pacific Garbage Patch), som ikke bare er skadelig for livet i havet, men også ender opp i fiskene vi spiser.

Du har kanskje hørt om Edens hage fra Første Mosebok. Jeg tror ikke det er tilfeldig at Gud satt oss i en hage da Han skapte mennesket. Dette var ikke bare en hage, men den mest perfekte hagen.

Men syndefallet fordriver mennesket fra hagen. Det er ikke bare mennesker som får kjenne på konsekvensene av dette. I Første Mosebok 3,17-18 står det at Gud forbanner verden. Torn og tistel vokser fram. Hele skaperverket lider av konsekvensene. Men i Romerbrevet snakker Paulus om at hele skaperverket lengter etter hvordan det skal bli når Gud gjenreiser verden og løfter verden ut av synden. Også det skapte skal bli frigjort fra slaveriet under forgjengeligheten og få den frihet som Guds barn skal eie i herligheten. Vi vet at helt til denne dag sukker og stønner alt det skapte samstemt, som i fødselsrier (Rom 8,21-22)

Forsoningen kom med at Jesus døde på korset. Men ved hans død forsonte han ikke bare oss, men også skaperverket, med seg selv. Og ved ham ville Gud forsone alt med seg selv, det som er på jorden, og det som er i himmelen, da han skapte fred ved hans blod på korset. (Kol 1,20)

Den nye pakten fra Gud kommer med nåde. Han som har satt oss til å forvalte skaperverket møter oss med nåde når vi svikter, det er ingen fordømmelse for den som er i Jesus.

Som nevnt tidligere har jeg blitt helt fortvilet når jeg har tenkt på miljøet og retningen verden går i. Men jeg tror ikke på en Gud som vil la oss og denne verden gå under om vi ikke får gjort nok. Gud har nåde for skaperverket også. Selv om vi må ta innover oss alvoret i klimaprognosene, er vi ikke overlatt til oss selv i å løse dette. Gud bryr seg om skaperverket sitt.

Nå må jeg påpeke en ting: Selv om jeg er uendelig idealistisk, så er jeg ikke så naiv at jeg tror at ved mine handlinger alene så kan jeg redde verden. Det må skje en endring i alle våre tenkemåter. En stor sosial endring skjer ikke over natta. Det er ikke ofte at vi hører denne type forkynnelse i kristne miljø, men det er noe vi må snakke mer om og gjøre mer med.

Så, hva skal man gjøre? Først og fremst, be! Be for skaperverket og miljøet. Involver Gud i denne delen av livet ditt også. Han har satt deg til å være forvalter. Vet du ikke helt hva du skal gjøre med den rollen, spør ham om innsikt.

Kan du leve enklere? Spise mindre kjøtt? Velge kollektivt framfor bil? Gjøre andre grep i ditt daglige liv? Det kan være så enkelt som at du tar med deg en søppelpose på vei til jobb og plukker opp det som ligger i veikanten.

Forskjellen ligger i at du faktisk gjør noe.

Previous

Next

Legg til kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.

Ønsker du å dele?

Gjerne del dette innlegget med dine venner!