I dag samles kvinner fra hele landet, slik de gjør det første fredag i mars hvert år, for å markere Kvinnens internasjonale bønnedag.
På den internasjonale bønnedagen ønsker kvinner verden over å stadfeste sin tro på Jesus Kristus og dele håp og bekymringer, gleder og sorger med hverandre.
Kvinnens internasjonale bønnedag ble startet av kvinner i USA i 1887. Bakgrunnen var nøden de så blant immigranter og etterkommere av slaver. Kvinner fra ulike kirkesamfunn samlet seg om en felles bønnedag for disse. Noen år senere ble det satt fokus også på de globale utfordringene
Et internasjonalt økumenisk prosjekt
Bønnedagen (World day of prayer) er et internasjonalt økumenisk prosjekt med komitéer i mer enn 170 land og regioner. Kvinnenes internasjonale bønnedag ønsker å knytte ulike kirker og nasjoner sammen i et tettere fellesskap, så de får økt forståelse for hverandre og bedre kan hjelpe og støtte hverandre gjennom bønn.
På den internasjonale bønnedagen ønsker kvinner verden over å stadfeste sin tro på Jesus Kristus og dele håp og bekymringer, gleder og sorger med hverandre.
I Norge startet bønnedagstradisjonen på slutten av 1920-årene. Kvinner over hele landet feirer hvert år bønnedagen sammen med kvinner fra de andre kirkesamfunnene på stedet.
Mer kunnskap
Hvert år utarbeides materiell for bønnedagen med et tema valgt av en gruppe kviner fra et bestemt land eller område. I år er det kvinner på tvers av kirkesamfunn fra England, Wales og Nord-Irland, som leder bededagen og som har utarbeidet bønnedagsmateriellet.
På bønnedagen samles kvinner om det samme tema fra solen står opp ved datolinjen og til solen går ned. Forskjellige kvinnestemmer forteller i gudstjenesten om deres land og om de konkrete utfordringer de har i hverdagen. Slik får man kunnskap fra landets egne folk og en bedre forståelse for landenes befolkninger og deres situasjon.
«Jeg vet hvilke tanker jeg har med dere»
I år er temaet ”Jeg vet, hvilke tanker jeg har med dere”. Temaet er hentet fra Jeremia 29,11, hvor det står «For jeg vet hvilke tanker jeg har med dere, sier Herren, fredstanker og ikke ulykkestanker. Jeg vil gi dere fremtid og håp.»
Det er et tema og en utarbeidet bønnedagsliturgi som formidler håp for oss alle, og at Gud har en plan for hver av oss.
Årets liturgi forsøker å skape et inkluderende gudsbilde. Bønner til Gud som både far og mor, slik som «Gud, vår Far, du som også har et morshjerte for oss», bes fordi det er kvinner som av menneskelige erfaringer ikke kan identifisere en kjærlighet Gud med en faderlig skikkelse.
Forsidebilde i liturgiheftet illustrerer brutte lenker som et tegn på rettferdighet, en åpen dør som peker mot frihet, samt en due og en lilje som symboler på Guds fred og tilgivelse.
Undertrykkelse
Bønnedagen handler ikke kun om bønn, men også om handling. Derfor samles det hvert år inn til forskjellige internasjonale prosjekter som støtter utsatte kvinner.
For det går ikke å lage et skille mellom de som ønsker handling og de som ønsker ettertanke. Det gir ikke mening, for bønn og handling hører sammen. Mange steder i verden blir kvinners vilkår verre og verre, og i mange lande er det økende vold mot kvinne, og til og med drap.
I Norge har Norges Kristne Råd satt fokus på dette gjennom «Torsdager i svart». Her er hovedbudskapet er at vi er lei av å høre om vold, undertrykking, drap, voldtekter og trakassering. Vi ønsker at alle skal kunne bevege seg fritt uten å være redd for å bli banket opp, slått, voldtatt, trakassert eller diskriminert på bakgrunn av rase, legning eller kjønn.
Norges Kristne Råd oppfordrer alle til å bære svart på torsdager, som et symbol på styrke og mot til å si fra, i solidaritet med ofrene og med krav om en verden uten vold.
I over 100 år har Kvinnens internasjonale bønnedag blitt arrangert i Norge, og vært til stor berikelse. Kvinner fra ulike sammenhenger ber sammen med trosfeller fra hele verden, deler glede, sorg og fellesskap med dem alle.
Siste kommentarer