Erhard Hermansen, generalsekretær i Norges Kristne Råd
I fangenskap for sin tro
Kjære venner,
I 2001 kom tre familier fra Turkmenistan til Herøy hvor jeg var pastor. De hadde flyktet fra landet på grunn av sin tro. En av de som kom var Batyr Nursen. Gjennom en mann som hadde studert i Moskva ble Batyr en troende. Han var på tidlig -90 tall, en av de første kristne i sitt hjemland – og har betalt en høy pris for sin tro på Jesus, vært fengslet og torturert. I dag leder han et misjonsarbeid fra Midtøsten inn i Sental-Asia.
Eller som Batyrs svoger, Shokrat, jurist – ansatt hos presidenten. Da han ble en troende og begynte å dele evangeliet, mistet han jobb og eiendeler. Han ble fengslet, torturert og forsøkt drept. Også han og hans familie er i dag i et viktig misjonsarbeid i Sentral-Asia.
Trosfrihet omfatter både retten til å ha en tro, utøve sin tro, skifte tro og la være å tro, – og er en grunnleggende menneskerettighet (FNs verdenserklæring om menneskerettigheter art. 18). Når mennesker forfølges for sin tro, brytes denne, – og undertrykkelsen troende utsettes for av myndigheter, religiøse grupper og sosiale nettverk blir ofte oversett.
I Bibelen er solidaritetstanken grunnleggende og gjennomgående. Apostelen Paulus beskriver det slik: «For om ett lem lider, lider alle de andre med» (1. Kor. 12.26).
Økumenikk er kristne kirkers arbeid for å gjøre synlig enheten mellom kristne. I Norge skjer dette blant annet gjennom Norges Kristne Råd. Kirkene i Norge står også i relasjon til kristne verden rundt. Sammen er vi et solidaritetsfellesskap hvor vi ber for hverandre og støtter hverandre.
Mange kristne sitter i fengsel for sin tro. Enda flere lever i fangenskap; i egne familier, i lokalsamfunn, i tvangsekteskap, – kidnappet, forvist og på flukt fordi de tror på Jesus.
I dag har vi tent faklene – og står samlet, på tvers av kirketilhørighet og bakgrunn, for alle som er forfulgt og fengslet for sin tro. Det samler oss og beriker vårt trosliv. Kampen for trosfrihet gjelder både i Norge og resten av verden.
Grupper som blir diskriminert på grunn av religiøs tro, etnisitet, kaste, eller funksjonsnedsettelse har ofte dårligere tilgang til fellesgoder, som arbeid, utdanning, sikkerhet, og begrenset mulighet til å ta personlige valg. Mange minoriteter har mangelfullt rettsvern og liten politisk innflytelse. Disse faktorene kan medføre økonomiske vansker og gjøre dem mer utsatt for utnyttelse, vold, eller tvang. Er du i tillegg jente og kvinne, er du særlig utsatt.
Kristne og andre minoritetsgrupper i verden utsettes ofte for en kombinasjon av trosforfølgelse og tvangsarbeid eller seksuell utnyttelse, som daliter, uighur, yezidi, og rohyinga. «Ingen skal utelates» er motto for bærekraftsmålene, men slike minoriteter risikerer å forbli en utelatt gruppe. «Fred og rettferdighet» (BM16) kan først nås når også trosfrihet er sikret.
I april 2020 brøt tre voksne, bevæpnede menn seg inn i huset og kidnappet Maira Shabaz (14). Hun ble bortført, voldtatt, tvangskonvertert og tvangsgiftet med en eldre muslimsk mann. Det grove misbruket ble filmet og Maira ble truet med at videoen ville bli offentliggjort og at hun ville bli drept hvis hun rømte.
I High Court i Lahore ble hun tvunget til å si at hun var over 19, hadde giftet seg og konvertert frivillig. Retten nektet å høre på foreldrene som sa at fødselsattesten var forfalsket og at alt var vold og tvang, – og gav kidnapperen medhold i at dette var et lovlig ekteskap og mente Maira var 19 år.
Mot alle odds klarte Maira å rømme og fortalte politiet sin historie. High Court i Rawalpindi beordret da politiet å beskytte Maira og familien. Men rettssaken for å få ekteskap og konvertering opphevet, drøyer. I mellomtiden lever Maira og familien med beskyttelse på hemmelig sted, mens noen går fra hus til hus for å lete etter henne. Mannen som bortførte henne, beskylder henne for frafall fra islam og truer henne på livet. Maira selv takker for støtte og forbønn fra kristne i andre land.
Det er en nedre grenser for ekteskap i Pakistan, men ikke for konvertering til islam. Pakistan har gjennom internasjonale avtaler forpliktet seg til å sikre rettigheter for kvinner og religiøse minoriteter, slik at de kan bestemme sin egen tro, skifte religion og gifte seg av fri vilje. Likevel er tvangsekteskap med mindreårige en praksis som skjer jevnlig i Pakistan. Kristne – og hindujenter er spesielt sårbare mål for slike overgrep og beskyttelse av minoritetsbefolkningen i Pakistan er generell mangelfull.
I kveld går vi i fakkeltog fordi over 300 millioner kristne blir diskriminert eller forfulgt for sin tro. Vi går i fakkeltog fordi det for 83 % av verdens befolkning ikke er selvsagt at en fritt kan tenke, mene og tro – uten å risikere å bli straffet.
Der tros- og livssynsfriheten blir hindret, kan konsekvensene av å leve ut sin tro bety en overhengende trussel om fangenskap. Det at vi i Norge tar denne menneskerettigheten for gitt, betyr ikke at vi har rett til å overse hvor ofte den krenkes for andre mennesker i andre land.
Bibelen kommer med en tydelig oppfordring i Ordspråkene: «Lukk opp din munn for den som ikke selv kan tale, før saken for dem som nær bukker under» (Ordspr. 31.8). Ordene kaller oss til å åpne munnen og si ifra – og kjempe for rettferdighet og like rettigheter for alle. Martin Luther King jr. sa at «den største tragedien er ikke onde menneskers brutalitet, men gode menneskers taushet». Det maner oss til å ta ansvar og dele på byrdene som egne trosfeller og andre minoriteter bærer.
For oss som har vår ytre frihet i behold, vokser vår indre frihet når vi strekker oss ut over oss selv.
Har du lyst til å engasjere deg for forfulgte kristne?
Les mer om fakkeltog her: https://www.fakkeltog.no
Og her kan du finne ressurser for gudstjenester på søndager for forfulgte kristne som markeres i hele november: https://www.stefanus.no/for-menigheten/sondag-for-de-forfulgte/
Siste kommentarer