Det kristne fellesskapet er mangfoldig og variert. Selv om det som forener er mer enn det som skiller, er det fortsatt mye vi er uenig i. Men i et økumenisk fellesskap er vi enige om å stå sammen i både enighet og uenighet – og det med respekt for hverandres overbevisning.
Av Erhard Hermansen, generalsekretær
Teksten er først publisert i avisen Dagens spalte Ifokus, 18. oktober
I 2001 ble Charta Oecumenica signert i Strasbourg-katedralen. Jeg var ikke selv tilstede under den økumeniske gudstjenesten i Strasbourg, men Deltakere har fortalt om et sterkt møte mellom alle representantene fra de mange ulike kirkene – hvor nesten halvparten av deltakerne var unge. De fikk hver en ryggsekk i gave – en ryggsekk til påminnelse om at vi er pilegrimer på reise, i stadig søken etter nye veier for samarbeid og dialog. Dokumentet var det første i sitt slag – en historisk milepæl! – og det minner oss om å fokusere på det som forener og samler oss, fremfor det som splitter. Om å åpne for et åpent og inkluderende ordskifte med utgangspunkt i det vi har felles: Troen på Kristus Jesus som Guds sønn.
Charta Oecumenica kan sies å være det «økumeniske kartet» for samhandling i ord og handling – et veikart for økumenikk eller retningslinjer for det voksende samarbeidet mellom kirkene i Europa. Det er felles for katolikker, ortodokse, anglikanere, gammelkatolikker, lutheranere og reformerte – formet «for å fremme en økumenisk kultur for dialog og samarbeid på alle nivåer i kirkelivet, og for å legge felles kriterier for hvordan arbeidet kan foregå», som det står.
«Vi takker vår treenige Gud som leder oss mot et stadig dypere fellesskap gjennom sin Hellige Ånd,» innleder charteret, og fortsetter: «Med evangeliet ønsker vi å forsvare mennesker som skapt i Guds bilde, og sammen som kirker hjelpe til å forsone folk og kulturer.»
Charta Oecumenica minner oss om Jesu ord om enhet i Johannes 17 – om hvordan vi er kalt til å forkynne evangeliet, be og handle sammen. Skal dette skje trenger vi gode møteplasser for de gode samtalene – komme nærmere hverandre i fellesskap og forsoning. Charta Oecumenica minner oss samtidig på ansvaret vi samlet og enkeltvis har for å verne om skaperverket.
I 20 år har dette veikartet minnet oss om hva som er viktig, og inviterer oss fremdeles i dag, til å søke dialog, respekt og bygge broer for samarbeid. Det har vært et viktig redskap for Norges Kristne Råd og utgangspunkt for den felles forpliktelse vi har. Dokumentet «Takt og tone for samarbeid i Norges Kristne Råd» er en norsk konkretisering av anliggende i Charta Oecumenica. Jeg håper kirke- og menighetsledere, nasjonalt og lokalt leter frem det økumeniske kartet — for å se hva det betyr at vi er en kirke, og legger til rette for mange samtaler om hvordan dette ser ut i praksis, der vi bor.
Charteret er skrevet «for å fremme en økumenisk kultur for samtale og samarbeid på alle nivå i kirkelivet og gi en felles rettesnor for dette». Kirkelig enhet og fellesskap handler om hvordan vi omgås hverandre og hvordan vi ser på hverandre – med andre ord hvilke holdninger vi har til hverandre. Charta Oecumenica viser oss veien å gå.
Siste kommentarer