Et guddommelig fingeravtrykk og nye grønne kirker

Vi ser alle stykkevis og delt! Jeg vet ikke om du svarer heldigvis eller dessverre på det utsagnet. Deus Semper Major er et begrep som vi har hørt i kirken gjennom lange tider. Gud er alltid større. Erkjennelsen om Gud strekker seg langt ut over det hver enkelt av oss kan fatte og forstå. Jeg kjenner mennesker som opplever at dette perspektivet gir nytt mot, men kan for noen også skape motløshet eller frustrasjon.

Kjetil Sigerseth er nasjonal leder i NaMu Norge (Naturlig menighetsutvikling) og prosjektleder Kirke på nye måter i Norges Kristne Råd.

I flere år har jeg fått arbeide med utviklingsarbeid i norske menigheter gjennom det som heter Naturlig menighetsutvikling (NaMu). Gjennom møtet med de mange menighetene og menneskene er det blitt tydeligere og tydeligere hvor forskjellige vi er også når det kommer til vår åndelighet. Derfor har vi de siste årene forøkt å løfte frem dette perspektivet gjennom bøker og kurs om våre ulike trosspråk og trosuttrykk. [1]

Noen av oss har lettere for å erfare Guds skjønnhet, mens andre legger mer vekt på Guds sannhet eller Guds godhet.

For noen mennesker erfares Guds nærhet enklest gjennom Bibelen, mens det for andre er lettere å se Gud sammen med andre mennesker, gjennom Guds inngripen i verden, alene i stillheten, ved nattverdbordet, gjennom fordypning i ulike studier eller ved å se på skjønnheten i skaperverket. Samtidig peker blant annet Paulus på at det bare er når vi slår vår erkjennelse sammen at vi vil kunne ane bredden, lengden, høyden og dybden av Kristi kjærlighet. [2]

Her kommer jeg til kjernen av det jeg ønsker å dele gjennom dette blogginnlegget. Noen av oss har lettere for å erfare Guds skjønnhet, mens andre legger mer vekt på Guds sannhet eller Guds godhet. Med den første tilnærmingen blir sansene en viktig kilde til gudserfaring og kontakt med Gud, for noen blir også skjønnheten i skaperverket det som gir troen nytt liv. 

Gjennom historien har Gud åpenbart seg for oss mennesker gjennom skaperverket (skapelsesåpenbaringen), gjennom at Gud ble menneske (frelsesåpenbaringen) og ved at den Den hellige ånd ble gitt til alle på pinsedag (den personlige åpenbaringen). Ulike vekkelser og kirkebevegelser har blitt preget i ulik grad av disse åpenbaringene. Det er tydelig å se at den karismatiske vekkelsen og blant annet pinsebevegelsen har sett den personlige åpenbaringen sterkere enn andre, mens blant annet bedehusbevegelsen i Norge legger tydelig vekt på frelsen og de gode nyhetene om Jesus.

Internasjonalt ser vi også at mange kirker i dag, i økende grad, ser Gud gjennom skaperverket.

Internasjonalt ser vi også at mange kirker i dag, i økende grad, ser Gud gjennom skaperverket. Dette gjør også noe med hvordan ulike mennesker erfarer noe som mer eller mindre hellig. Mennesker med det vi kan kalle for et sensorisk trosspråk[3] setter ikke bare pris på det vakre, men har lettere for å se Guds fingeravtrykk gjennom det som kan sanses. For noen oppleves dette sterkest gjennom musikk, kunst eller arkitektur, mens det for andre er møte med Guds natur som gir de sterkeste åndelige opplevelsene. 

Ulike syn på hva som er hellig gjør også noe med hvordan ulike tradisjoner ser på synd. Når Guds skaperverk oppleves som hellig, blir brudd på forvalteransvaret og vår manglende evne til å ta vare på skaperverket den viktigste kampsaken.

Om vi ser til den kirkelige virkelighet i land som England, Canada eller USA ser vi nye kirker vokse frem rundt denne typen engasjement: Green Church, Green Faith, Forest Church, Muddy Church, Mossy Church og Simple Church[4] er noe av mangfoldet vi ser. I Norge har vi til nå sett mindre til disse kirkene, men det er mye som taler for at dette vil og bør endre seg. I tillegg til å ta forvalteransvaret mer på alvor, vil potensialet for at nye mennesker skal kunne finne sin plass i disse kirkene, være betydelig.

Hvordan kan kirken se ut og være blant mennesker som lever midt i denne virkeligheten og som ser bevaring av skaperverket som vår tids største utfordring?

Korsvei[5], friluftsgudstjenester, pilegrimsvandring, grønn kirke i Den norske kirke[6] m.m. tar opp noe av dette i seg. Samtidig er det som sagt vanskeligere å få øye på nye menighetsdannelser ut fra en slik kontekst. Midt i dette ser vi at miljøengasjementet, nøden for skaperverket og frykten for klimakrisen i landet vokser. Hvordan kan kirken se ut og være blant mennesker som lever midt i denne virkeligheten og som ser bevaring av skaperverket som vår tids største utfordring?

Kirke på nye måter[7] er en relativt ny satsning som Norges Kristne Råd og kirkene sammen står i. Her utfordres vi til å lytte til Gud og nabolaget og spørre hvordan kirken kan se ut blant mennesker i dag. Hvordan kan du og jeg ta modige initiativ til å være kirke midt blant dagens mennesker ut fra det engasjementet og erfaringen som allerede finnes mellom oss?

Et løfterikt eksempel fra Sandnes har jeg lyst til å nevne i denne sammenhengen. I Bogafjell menighet har ungdommene etablert Greenhouse som kanskje er landets første grønne ungdomsmenighet[8]. Utgangspunktet var et drivhus og et ønske om et bærekraftig ungdomsarbeid. Kanskje kan miljøengasjementet blant ungdommene i Sandnes være til inspirasjon for flere?

Jeg håper vi får se mange modige, mangfoldige og nye kirkelige nærvær i årene som kommer, og jeg håper absolutt at vi også skal få se flere nye grønne kirker i Norge. Flere kirker der mennesker kan finne sammen og leve nært Gud ut fra sitt hverdagsliv, sin åndelighet og sitt grønne engasjement.

Så vil også nye, grønne kirker ha behov for å stille seg spørsmål som: Hvordan ser kirken ut sammen med disse menneskene? Hva holder oss sammen og hva forener oss som fellesskap? Hva betyr det for oss å være Jesu hender og føtter i denne verden? Hvordan vil vi som grønn kirke tjene Gud og mennesker der vi bor? Som for deg og meg, vil også disse kirkene nyte godt av å få en bredere, lengre, høyere og dypere visjon av Guds åpenbaring.[9]

Så hva gjør Gud allerede i din verden og i din omgangskrets? Hvem blant dine venner og bekjente har Guds natur som sin første vei til Gud? Hva utfordres du til?


[1] Heftet Engasjert trosliv – Mitt, ditt og menighetens trosspråk (https://namunorge.no/butikk/engasjert-trosliv/), webinaret Snakker Gud til meg? (https://namunorge.no/snakker-gud-til-meg/) og nettkurset Hva er mitt trosspråk (https://namunorge.no/nettkurs-hva-er-mitt-trossprak/) er noen av eksemplene på dette.

[2] Paulus’ brev til Efeserne 3,18

[3] I boken The 3 Colors of Your Spirituality (https://namunorge.no/butikk/the-3-colors-of-your-spirituality/) identifiserer Christian A. Schwarz ni ulike familier med trosspråk: Sensorisk, rasjonelt, læremotivert, bibelmotivert, delende, asketisk, entusiastisk, mystisk og symbolsk. Den samme bredden er utgangspunktet for heftet Engasjert trosliv (note 1)

[4] https://greenchurches.ca/, https://greenfaith.org/, http://www.mysticchrist.co.uk/forest_church,  https://www.muddychurch.co.uk, https://www.facebook.com/mossychurch/

[5] http://www.korsvei.no/

[6] https://kirken.no/gronnkirke

[7] https://norgeskristnerad.no/kirke-paa-nye-maater/

[8] Se mer om Greenhouse i Bogafjell her https://www.facebook.com/bogafjellungdom og https://kirken.no/nb-NO/gamle%20sidersnarveier/oppslag-forstesiden/gronn-ungdomsmenighet/  

[9] Paulus’ brev til Efeserne 3,18

Previous

Next

Legg til kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.

Ønsker du å dele?

Gjerne del dette innlegget med dine venner!