Katedralen

Jeg sitter i hagen og lytter til sanglerkas jublende røst. For meg er det ikke noe som er finere enn å høre lerka som synger sin sammenhengende sang som ringer inn våren.

Gunhild Bjørdal. (Foto: Privat)

Gunnhild Bjørdal, kateket og rådgiver i kirkelig undervisning i Hamar bispedømme. Medforfatter i boka Jordvenn (IKO). Tidligere prosjektleder for Trosopplæring i naturen.

Jeg tenker at det er fantastisk at påsketiden faller sammen med våren og naturen som eksploderer av liv og håp. Jordene er fortsatt brune, men frø er lagt i jorden. Hvitveisen blomstrer og løvet på bjørkene spretter snart. Dette er min katedral, mitt hellige rom og sanglerka sin jublende røst er kirkeklokkene som forener himmel og jord. Jeg kan nesten ikke se den, så høyt er den på himmelen med sin sang, men lerka er også knyttet til jorda. Den forlengede baktåa til sanglerka viser at den er tilpasset et liv på bakken. Og eggene legger den på bakken i tuer av gress.

Gud skapte mennesket av jorden. Det første mennesket fikk navnet Adam som kommer av det hebraiske ordet adama som betyr jorden. Jorda er ikke noe som omgir oss, vi er en del av jorda. Fire kilo er vekten av det tørrstoffet som vi er formet av. Så mye jord låner vi av jorden- moder jord- for å ha den kroppen vi lever i. Under foten min med frisk moldjord lever 100.000 rundormer, tusenvis av spretthaler, noen mygg og fluelarver, biller, tusenbein og meitemark. Det skal finnes fem milliarder mikroorganismer i en neve med jord! Nesten like mange som det finnes mennesker av på jorden. Av denne jorden skapes våre liv.

Gud gav oss ikke over til et liv på jorda uten Gud. Gud ble selv en del av jorda gjennom Jesus Kristus. Jesus ble menneske av kjøtt og blod. Gud ble en del av vår verden. I sitt liv på jorden var Jesus avhengig av det jorden ga for å leve. Etter oppstandelsen tente han et bål på stranden sammen med disiplene sine, sørget for at de fikk fisk og spiste sammen med dem.

Jorda er ikke noe som omgir oss, vi er en del av jorda.

– Gunhild Bjørdal

Av jorden kan vi dyrke maten som er livsnødvendig for oss. Vi dyrker korn og druer til nattverdsmåltidet. Nattverden, som binder oss sammen med Gud og alt det skapte. Kornet i brødet og druene i vinen. Gjennom brødet og vinen skjer det et møte mellom himmel og jord og alt det skapte får motta Guds nåde og kjærlighet. Jesus gir oss sin gave, sitt legeme og blod og alt blir forenet med ham.

«For i ham ville Gud la hele sin fylde ta bolig, og ved ham ville Gud forsone alt med seg selv, det som er på jorden, og det som er i himmelen da han skapte fred ved hans blod på korset.» Kol 1, 19-20.

Jorda er vår kilde til eksistens. Den samiske forståelsen av naturen forteller oss at «hvis du tar for mye, forteller naturen deg at den vedskogen vokser ikke mer eller at fisken blir borte i vannet. Du må lytte til naturens stemme» sa en eldre same en gang.

Jeg spør meg selv. Hvis det er slik at jeg finner min katedral i naturen fordi jeg finner spor av Guds kjærlighet, nåde og skapelse i den, har ikke da jeg også et ansvar for å lytte til naturens stemme?

Lerka synger fortsatt i hagen min. Den slutter ikke å ringe inn til messe i den store katedralen. Kornet begynner å spire. Bjørka har blitt grønn og flere blomster vokser fram. Det er snart pinse. Gud har fortsatt ikke forlatt det han har skapt. Han skaper på nytt hver dag og menneskene er fortsatt en del av hans plan. Han gir oss nåde, håp og styrke til å gå ut i denne verden og leve for ham og til beste for alt han har skapt.

«Som en spires lengt mot lyset, glimter håpet som var glemt.

Dypt i mørket, skjult i åkeren, glitrer skatter som var gjemt.

Ved en kildes stille krusning, finnes hvile på vår vei.

Fylt av undring over gåter, ser vi dåpens lys speile seg.

Som et kornaks i sin modning, blir til brødet på vårt bord,

Slik er brød og vin blitt tegnet for en evig kraft på vår jord.»

Av Karen Sidsel Solberg (I tidens fylde 2016)

Previous

Next

Legg til kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.

Ønsker du å dele?

Gjerne del dette innlegget med dine venner!