Protest mot militærkuppet i Myanmar

1. februar tok militæret over makten i Myanmar. Situasjonen i landet er fremdeles fastlåst, og det folkelige opprøret mot militærkuppet øker stadig i omfang. Vi fordømmer dette udemokratiske overgrepet på sterkeste.

Vi står sammen med Baptistsamfunnet i protest mot dette kuppet, og er overbevist om at den eneste farbare løsningen på den urettferdige konflikten det myanmarske folket er utsatt for er fredens vei.

Mange burmesiske kristne i Norge

Det bor i dag rundt 4.180 burmesiske flyktninger i Norge. De fleste av dem kom før 2010, beskyttet av FN, og rundt 2.000 av disse er baptister som resultat av kristen misjon i landet. 

I Norge er det omkring 20 burmesiske baptistmenigheter, og Baptistsamfunnet har opprettet en egen stilling som integrasjonspastor som blant annet har mye kontakt med de burmesisk-norske miljøene i kirkesamfunnet. Flyktninger fra Myanmar er den største gruppen med utenlandsk bakgrunn i trossamfunnet.

I disse dager føler vi med våre myanmarske venner, bosatt både i Norge, i hjemlandet og andre deler av verden, som opplever usikkerhet når trygghet og stabilitet i landet vakler. Det er frykt for at konflikten mellom militæret og alle som demonstrerer og yter motstand skal eskalere, og det er naturligvis stor usikkerhet og uro for familie, slekt og venner som er bosatt i Myanmar

Støtter protestene og en fredelig løsning

– Norges Kristne Råd ønsker å støtte våre brødre og søstre på alle mulige måter, også i bønn, der vi ber om en fredelig løsning på krisen i Myanmar, slik at alle kan leve i frihet med de demokratiske rettighetene som er en selvfølge blir ivaretatt, sier generalsekretær Erhard Hermansen.

Vi vil understreke at de demokratiske prinsipper og ordninger må respekteres. At Aung San Suu Kyi, president Win Myint, regjeringens medlemmer og mange av parlamentarikerne som er satt i husarrest eller fengslet skal settes fri. Slik at den demokratisk valgte ledelsen i Myanmar kan vende tilbake til sine verv.

Store folkemengder demonstrerer i disse dager mot kuppmakerne. Vi er bekymret for situasjonen vi ser, og anmoder general Min Aung Hlaing om å la de fredelige demonstrantene få uttrykke seg. De ber ikke om annet enn at grunnleggende menneskerettigheter skal bli respektert. 

Baptist-innsamling

– Vi starter nå en innsamling til Myanmar i regi av Baptistsamfunnet, sier informasjonsleder Roger Dahl. Han har hatt mange og lange samtaler med integrasjonspastor i Det Norske Baptistsamfunnet, Peter Ngaidam, og forstår godt hva han kjemper for.

Baptistsamfunnet vil  hjelpe Peter å hjelpe

HÅP: For 18 år siden kom Peter Ngaidar (51) fra Myanmar til det kalde Norge. Her fant han friheten, men vil gjerne tilbake til et fritt hjemland hvis det kan la seg gjøre. 

– Vi kommer til å utfordre alle menighetene våre. Det er meningen å nå bredt ut med oppfordringen til å hjelpe befolkningen i Myanmar, sier Dahl. 

Norges Kristne Råd stiller seg bak innsamlingen. Flere av våre trossamfunn har medlemmer fra Myanmar, og rådet deler bekymringen over utviklingen der:

– Norges Kristne Råd støtter opp om og anbefaler innsamlingsaksjonen Baptistsamfunnet har satt i gang for hjelpe de i Myanmar som har det vanskeligst. Det er stort behov for mat og vann, medisiner og tak over hodet, og jeg håper mange vil bidra, sier Hermansen.

Også internasjonalt tas det nå innsamlingsinitiativ. Dahl opplyser at det diskuteres hvordan man kan samle inn penger via nettverket Baptist World Aid til hjelp i Myanmar. Han er fornøyd om det kommer inn et par hundre tusen kroner fra norske baptistrekker.

Du kan gi din gave til:
VIPPS: 10910
Gavekonto 3000.15.93672
Merk gavene med Myanmar 2021

Pengene som samles inn vil gå til disse tre formålene:

Støtte til CDM – Civil Disobedience Movement
CDM er folkebevegelsen som vokste fram etter kuppet 1. februar, for å stå opp for demokratiet og den gode samfunnsutviklingen. Mange med nøkkelposisjoner, som leger og offentlig ansatte, protesterer gjennom CDMs aksjoner.
CDM arbeider for at de fredelige demonstrasjonene skal fortsette. Når militæret forsøker å provosere fram vold skal de møtes med stillhet, ikke kamp.
Midlene vi samler inn vil brukes til å sikre levebrødet for dem som demonstrerer. Mange har valg å gå ut av jobbene sine, for å være med i markeringene.

Medisiner og behandling av syke, blant annet Covid-19 rammede
En stor del av befolkningen kan ikke få ordinær helsehjelp. 70 % av de ansatte helsevesenet har forlatt jobbene sine for å være med i frihetskampen. En del av disse bidrar i stedet inn i det illegale helsearbeidet.
Vi støtter kirkene som står i dette arbeidet. Et tilsvarende hjelpearbeid gjøres også i buddhistisk, muslimsk og hinduistisk sammenheng. Det er store utfordringer, det er for få leger, og liten tilgang på medisiner og utstyr.
Innsamlingen vil bidra til medisinsk hjelp for covid-19 rammede og andre syke.


Midlertidig leirer for mennesker som ikke kommer hjem
Både på grunn av Covid-19 restriksjoner og blokader iverksatt av militæret, har mange mennesker s behov for midlertidig bosted fordi en ikke får reise. Mulighetene for inn- og utreise fra byene er vanskelig og til dels umulig. Det er innført krav om reisetillatelse, utenbysfolk må rapportere til myndighetene, og smittevernhensyn tilsier ytterligere forsiktighet

FAKTA

Myanmar 

  • Myanmar het tidligere Burma, et navn som fortsatt foretrekkes av mange av landets innbyggere og i stor grad av militærregimets kritikere verden over. 
  • Etter at Burma fikk sin selvstendighet fra britene i 1948, har militæret vært dominerende. Fra 1962 til 2011 styrte en militærjunta. 
  • 8. august i 1988, etter store landsomfattende demonstrasjoner grunnet langvarig politisk undertrykkelse og økonomisk vanstyre, oppsto det såkalte 88-opprøret som også ga navn til 88-generasjonen. Tusener ble drept da militærregimet brutalt slo opprøret ned.
  • I mai 1990 avholdt regimet frie valg for første gang på 30 år, og partiet NLD (National League for Democracy) med fredsprisvinner Aung San Suu Kyi i spissen, vant stort. Militærregimet nektet å godta resultatet og holdt fast ved makten til mars 2011. 
  • Fram til 1. februar 2021 hadde landet et sivilt styre med Suu Kyi som statsminister. Militæret tok da tilbake makten i et kupp, men møter massiv sivil og ikke-voldelig motstand i tillegg til utenlandsk fordømmelse.

Previous

Next

Legg til kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Ønsker du å dele?

Gjerne del dette innlegget med dine venner!