Møtte Ropstad med opprop om oppfordring til en sterk og forpliktende åpenhets- og menneskerettighetslov for næringslivet

I dag, mandag 16.11, leverte Norges Kristne Råd et opprop signert av ledere for 31 kirkesamfunn og observatørorganisasjoner til barne- og familieminister Kjell-Ingolf Ropstad med henstilling om å forhindre at lovutkastet svekkes. NKR ber Ropstad sørge for at den nye loven blir forpliktende og at den innehar hensiktsmessige sanksjonsmuligheter for å sikre etterlevelse. 

Ropstad sier at det er mange som ønsker å gjøre etiske valg, men de trenger hjelp. Norge kan gå foran og sørge for en mer anstendig arbeidshverdag for arbeidere. Han er glad for at Norges Kristne Råd pusher denne agendaen og ga uttrykk for at han satte stor pris på oppropet.

Opprop korona avstand
Overlevering av oppropet. Tilstede fra venstre: Bo Christoffer Brekke fra Frelsesarmeen, Lisa Sivertsen fra Kirkens Nødhjelp, Barne- og familieminister Kjell-Ingolf Ropstad, Erhard Hermansen fra Norges Kristne Råd, Bernt Eidsvig fra Den katolske kirke, Jarle Skullerud fra Frikirken, Pål Kristian Balstad fra Den norske kirke, Ingunn Ulfstein fra Pinsebevegelsen (skjult på bildet).

I alt 31 kirkesamfunn og observatørorganisasjoner har signerte oppropet (signert ved kirke- og organisasjonsledere), som du kan se i sin helhet her:

Opprop for en sterk åpenhets- og menneskerettighetslov for næringslivet 

Kjære barne- og familieminister Kjell Ingolf Ropstad,

Global uke er kirkene i Norge sitt felles tiltak for å delta i kampen mot moderne slaveri. I den anledning ønsker alle medlemskirker og observatører i Norges Kristne Råd (NKR) samlet å uttrykke at vi støtter opp om arbeidet med å få på plass en lov som bidrar til å styrke norske virksomheters ivaretakelse av grunnleggende menneskerettigheter og anstendig arbeid. 

I 2018 overrakte ledere for 26 kirkesamfunn og kirkelige organisasjoner et felles opprop mot moderne slaveri til to ministre samt lederne av nærings- og justiskomitéene på Stortinget. Der appellerte vi til regjering og Storting om å:

  • få på plass et sterkere lovverk som pålegger arbeidsgivere og næringsliv i alle sektorer å avdekke og avverge tvangsarbeid og utnytting i egen virksomhet, eksempelvis gjennom en norsk lov mot moderne slaveri. 
  • gjøre det lettere for oss som forbrukere å kunne ta etisk gode valg, eksempelvis ved at det innføres en etikkinformasjonslov. 

Siden da har regjeringen fulgt opp to viktige tiltak fra Granavolden-plattformen: Et eget bistands-program for å bekjempe moderne slaveri er på plass. Og barne- og familieministeren har bidratt til at Etikkinformasjonsutvalgets arbeid er sluttført og nå foreligger som et konkret lovforslag. 

Lovforslaget legger opp til at forbrukere og organisasjoner skal få rett til å vite hvordan norsk-registrerte virksomheter direkte eller indirekte påvirker arbeidsforhold og menneskerettigheter i produksjonen av varer og tjenester. Det forutsetter at selskaper har kunnskap om og deler informasjon om forhold i egen og underleverandørers virksomhet. Ved å pålegge kunnskapsplikt og plikt til å utvise aktsomhet for menneskerettighetene – og der hvor brudd har forekommet, sørge for opprettelser – tenkes loven å fremme virksomhetenes respekt for grunnleggende menneske-rettigheter og bidra til at arbeidsforholdene for mennesker i leverandørkjeder i Norge og globalt bedres. Slik lovforslaget nå framstår vil det være et godt verktøy og vi ønsker å gi ministeren og utvalget ros og anerkjennelse for det viktige arbeidet. Forslaget innfrir i vesentlig grad det mange aktører i Norge, også kirkene, har etterlyst.  

Mange norske selskaper har en høy forretningsstandard og hittil har systemene i Norge bygget på en forventning om at norske aktører opptrer ansvarlig og frivillig følger FNs og OECDs retningslinjer. Dessverre vitner gjentatte avsløringer om rettighetsbrudd og elendige lønns- og arbeidsforhold for arbeidere, også i kjeder som norske selskaper er knyttet til, at frivillighet ikke er nok. Etisk praksis må sikres og reguleres ved lovs form. 

Med Covid-19 settes alle virksomheters etiske standarder virkelig på prøve. En strøm av rapporter forteller om enorme inntektstap, millioner av tapte arbeidsplasser, økning av useriøse firma,  arbeidere som ikke utbetales lønn de har krav på eller som presses til å levere enda raskere og under forverrede forhold. Hensynet til mennesker og miljø blir offeret i et verdensmarked som fra før har laveste pris som viktigste driver. I økonomisk desperasjon må mennesker til takke med forverrede arbeidsvilkår og ILO rapporterer om en økning i barnearbeid for første gang på 20 år. Verden står i fare for å bevege seg i motsatt retning av bærekraftsmål 8.7 om anstendig arbeid for alle. 

Når lovutkastet nå arbeides videre med før det framlegges for Stortinget, vil vi henstille til ministeren om å forhindre at utkastet svekkes og sørge for at det blir forpliktende og med hensiktsmessige sanksjonsmuligheter for å sikre etterlevelse. 

Norges Kristne Råd er medlem i Koalisjonen for Ansvarlig Næringsliv (KAN). Vi støtter opp om punktene som KAN ber regjeringen å ta inn i en åpenhets- og menneskerettighetslov[1]. Et svært viktig punkt i lovutkastet som også KAN poengterer, er at større virksomheter skal gjennomføre aktsomhetsvurderinger for å kartlegge og forhindre negativ påvirkning på grunnleggende menneskerettigheter og gjøre rede for hvordan dette håndteres. Aktsomhetsvurderingen bør også omfatte risiko for miljøskade.  Og skal loven tjene sitt formål, må det føres tilsyn, brudd sanksjoneres og ofre få oppreisning. Da må norske myndigheter sette av ressurser til denne oppfølgingen.

Ofte foregår de verste formene for tvangsarbeid der hvor råvarer hentes ut eller delprodukter framstilles – før de settes sammen på produksjonsstedet. Kompleksitet i kjedene og mangel på oversikt kan ikke frita selskaper fra å ha oversikt også over disse leddene.  Vi anbefaler derfor Statsråden å forsterke informasjons- og kunnskapsplikten til at virksomheter også pålegges å ha åpne leverandørlister. Da kan fagforeninger og andre etterprøve selskapers etterlevelse av egen etikkpolicy praksis og leverandører ansvarliggjøres dersom menneskerettighetsbrudd avdekkes. 

Kampen mot moderne slaveri vinnes ikke gjennom lover og regler alene, men lovverk er avgjørende for å skape reell endring på dette området. Vi mener det haster med å få på plass lovverk som tydelig rammer inn krav om anstendighet og respekt for menneskerettigheter i enhver sammenheng hvor norskregistrert virksomhet er i bildet. Når vi som kirker engasjerer oss, er det fordi dette handler om nestekjærlighet, om ansvarlig forvaltning av natur- og menneskelige ressurser og om standarder som ikke kan fires på. 

Som medlemskirker og observatører i Norges Kristne Råd står vi samlet bak ønsket om en sterk åpenhets- og menneskerettighetslov. Norge har nå en historisk mulighet til å ta internasjonalt lederskap i å sette den høyeste standarden for et etisk næringsliv. Vi ber Statsråden føre det gode og viktige arbeidet helt i mål.  


[1] At selskapene må ha en tilgjengelig MR-policy, gjøre aktsomhetsvurderinger og tilhørende tiltak, ha prosedyrer for oppreisning; at en endelig lov forutsetter så stor grad av åpenhet som mulig fra selskapene, at loven inneholder sanksjonsmuligheter og at en egnet instans sikres mandat og ressurser til å påse at loven etterleves.

Previous

Next

Legg til kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.

Ønsker du å dele?

Gjerne del dette innlegget med dine venner!