175 år siden den første dissenterloven

I dag 16. juli er det 175 år siden dissenterloven ble vedtatt. Opprinnelig het den «Lov angaaende dem, der bekjende sig til den christelige Religion, uden at være Medlemmer af Statskirken» og ble altså sanksjonert av Kongen på denne dag for 175 år siden.

Selv om Loven bare åpnet opp for dannelse av kristne menigheter utenfor statskirken, var loven var et avgjørende gjennombrudd for religionsfriheten i det norske samfunnet. Loven ga kristne som ikke var medlem i statskirken fri religionsutøvelse, og de kunne danne menigheter under ledelse av egne prester eller forstandere. Tanken var ikke ny. Den hadde vært drøftet i forbindelse med forslaget til grunnloven på Eidsvoll våren 1814.  Forslaget var i tråd med de liberalee ideer mange av grunnlovsfedrene var tilhenger av. Man våget sannsynligvis ikke å slippe dette løs og fikk etter hvert store utfordringer med å håndtere kvekerne som fornektet statsreligionen og under frofølgelse etablerte sine egne vennesamfunn. Kvekersaken drev på mange måter fam etableringen av Dissenterloven i 1845.

En annen konsekvens av loven var at det også ble tillatt å melde seg ut av «Statskirken» uten å melde seg inn i noe annet trossamfunn.

Langt på vei fikk dissentere de samme borgerlige rettigheter og plikter som andre borgere, men noen viktige unntak var nedfelt i Grunnloven. Viktigst var at dissentere og andre som ikke var medlem av statskirken ikke kunne bli statsråder og embetsmenn i staten. De kunne heller ikke bli lærere i skolen, fordi konfesjonell kristendomskunnskap var skolens hovedfag.

Norges Kristne Råd og MF vitenskapelig høyskole ved MF KOM markerer jubileet med et seminar 3. november 2020 kl. 9-15 (utsatt fra 17. mars). Seminaret har tittelen: «Fra Religionsmonopol til Livssynsåpe t samfunn»

Her får du blant annet høre Dissenterlovgivningens historie:

Ingunn Folkestad Breistein, professor i kirkehistorie og rektor ved Ansgar Teologiske Høgskole, om «Dissenterlovgivningens historie».

Per Kristian Aschim, fagsjef i Presteforeningen og Førsteamanuensis II ved MF vitenskapelig høyskole, om «den kristelige stat».

Frode Ulvund, professor i historie Universitetet i Bergen, om «»de andre»  – mormonene og andre religiøse grupper på 1800-tallet.» 

og Dag Nygård, spesialrådgiver i Norges Kristne Råd, om  «Frikirkebevegelsene og religionsfriheten –  hvor fikk de ideen fra?»

Det blir også aktuelle bidrag om dagens og fremtidens tros- og livssynspolitikk og den nye tros- og livssynssamfunnsloven som ble vedtatt i april i år.

Previous

Next

Legg til kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.

Ønsker du å dele?

Gjerne del dette innlegget med dine venner!