Enhet og frimodighet

Den økumeniske bevegelsen henter sin inspirasjon i Jesu bønn om enhet i Joh. 17.21, hvor Jesus ber «Må de alle være ett … for at verden skal tro at du har sendt meg».

Erhard Hermansen. Foto: Gjermund Øystese

«Når stadig færre tror på Gud», var overskriften til lederen i Dagen 4. juni. Med bakgrunn i en ny undersøkelse fra Norsk Monitor om nordmenns gudstro skriver Dagen «Siden disse målingene startet i 1985 har andelen nordmenn som sier at de tror på Gud gått jevnt nedover. Og utviklingen ser ut til å fortsette i samme retning. Denne realitetsorienteringen kan vi ikke forholde oss likegyldig til, enten vi kaller oss kristne eller ikke».

Utrustet med evangeliet. De første kristne ble sendt ut, for å gi verden del i evangeliet så alle skulle få høre de gode nyhetene om Jesus Kristus utrustet med disse ordene fra Jesus selv: «Dere skal få kraft i det Den Hellige Ånd kommer over dere, og dere skal være mine vitner, i Jerusalem og hele Judea, i Samaria og helt til jordens ender.» (Apg. 1.8)

«Nettopp fordi disiplene vitnet om den oppstandne Jesus Kristus til andre og andre igjen har delt det videre så har det gått en ubrutt lenke av overleveringer frem til i dag. Takket være vitner har vi hørt budskapet og kommet til tro.»

Oppover, innover og utover, – tre ord som går igjen i mange prekener. Med fokus oppover vil vi se mot ham som er skaperen og frelseren. Her finner vi nåde, fred, hvile, kjærlighet, hjelp og inspirasjon. Med fokus innover vil vi se mot oss selv og lære oss selv å kjenne. Vi bygger fellesskap i kjærlighet til hverandre, et fellesskap som består av vanlige mennesker med sine oppturer og nedturer, som trenger et nådens fellesskap for tilgivelse og oppreisning.

Og med fokus utover tar vi misjonsbefalingen på alvor. Vi vil se utover mot våre medmennesker. Det handler om å elske sin neste, om kjærlighet i praksis og et ønske om at enda flere skal bli kjent med og tro på Jesus Kristus.

Vi skal være vitner. «Dere skal være mine vitner,» sier Jesus, og møter oss med ordene «Dere skal få kraft …». Gud vil selv utruste oss og sette oss i stand til den oppgaven han har kalt oss til å utføre. Vi er vitner! Vår oppgave er å vitne om det vi har sett og hørt. Vi er kalt til å vitne om hvem Jesus er. I 40 dager hadde Jesus åpenbart seg for disiplene etter sin oppstandelse. Så sier han til dem «Dere skal være mine vitner».

Nettopp fordi disiplene vitnet om den oppstandne Jesus Kristus til andre og andre igjen har delt det videre så har det gått en ubrutt lenke av overleveringer frem til i dag. Takket være vitner har vi hørt budskapet og kommet til tro.

Han som fòr opp til himmelen, kommer igjen. Denne påminnelsen hjelper oss til å holde fokus; oppover mot ham, innover mot nådens fellesskap og utover mot nye mennesker. Jeg vil også legge til fremover i forventning til ham som skal komme igjen til det fullkomne, evige fredsriket.

Kalt til å dele. Om disiplene skriver Lukas at de vendte tilbake til Jerusalem i stor glede. Jesus hadde gitt dem løfte om sitt trofaste nærvær, om nåde, styrke og velsignelse. Paulus skrev senere «… jeg er viss på … at ingenting i liv eller død kan skille oss fra Guds kjærlighet i Kristus Jesus (Rom. 8.). Ingenting kan skille oss fra Guds kjærlighet. Denne gode nyheten håper jeg at alle får høre og lytter til. Og vi som tror er kalt til å dele den.

Den økumeniske bevegelsen henter sin inspirasjon i Jesu bønn om enhet i Joh. 17.21, hvor Jesus ber «Må de alle være ett … for at verden skal tro at du har sendt meg». Å arbeide for kirkens enhet henger også sammen med vårt kall til frimodighet. Enhet for at verden skal tro. «Kanskje kan da Norsk Monitor i årene fremover melde om en økende andel nordmenn som bekjenner at de tror på Gud.», slik Dagen skriver i lederen.

Previous

Next

Legg til kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Ønsker du å dele?

Gjerne del dette innlegget med dine venner!