En tid for selvransakelse

Vi må være bevisste vår egen fremmedfrykt – i oss selv så vel som i egne menigheter: I norske kirker skal alle få puste.

– Dette er en ny mulighet for kirkene til å ta avstand fra rasismen man kanskje trodde man hadde tatt et oppgjør med for lengst, skriver Erhard Hermansen. Foto: Gjermund Øystese

(Teksten er publisert i Avisen Vårt land 18. juni)

Floyd-saken har vekket antirasismen til live over hele verden, og på samme måte som med resten av samfunnet oppfordrer vi kirkene til å ransake seg selv for diskriminerende holdninger og praksis. Dette er en ny mulighet for kirkene til å ta avstand fra rasismen man kanskje trodde man hadde tatt et oppgjør med for lengst. Kanskje finner man holdninger og språkbruk som viser seg å ha fremmedfiendtlige assosiasjoner.

Bønnebevegelse. Avisen Vårt Land publiserte nylig en video der kristne knelte og ba om tilgivelse for rasisme. Det har blitt en bønnebevegelse som har spredt seg til ulike menigheter over hele USA. Kanskje er det noe kirkene i Norge kan lære av, ta del i? En anledning til å adressere rasisme i egne rekker, be om tilgivelse og gi oss selv en ny sjanse.

Utfordrer kirka. Drapet på Floyd vekket ikke bare protester og demonstrasjoner i USA, men over hele verden – inkludert Norge. Og det utfordrer oss som kirke. Vi tar sterk avstand fra rasisme. Og vi erkjenner at kampen mot rasismen ikke er over, til tross for at kirkesamfunn kjemper for likeverd og likestilling utad. For at endring skal til må vi gå i oss selv, og bli bevisste på motsigende tendenser i egne rekker, kanskje i oss selv – få dem opp i dagen og ta stilling til dem. Ved å åpne en dialog i og mellom kirkesamfunn så kan vi få det til.

Rasismen ulmer. Det er lett å tenke at her iblant oss er det ingen rasisme – vi har gode holdninger, vi har jo tatt avstand fra dette for lengst. Hvis dette blir en hvilepute, så er det lett å overse tegn på at dette ikke stemmer. Historiene som har kommet frem i kjølvannet av drapet på Floyd legger frem en sannhet som vi enten har latt passere eller som hittil ikke har fått komme til orde – men som konfronterer samfunnet med det vi ikke vil høre. Enda en gang blir vi minnet om at rasismen ulmer under overflata – og når som helst igjen kan komme opp i dagen om vi forblir likegyldige. 

Rasisme er et strukturelt problem også i Norge. Mange flerkulturelle ungdommer er redde for politiet og føler seg mistenkeliggjort. Mer enn en gang har vi vært vitne til rasistisk motiverte drap også her. Som kirke og kristne ber Gud oss, ikke bare om å elske våre nærmeste, men den fremmede, flyktningen, den farløse, enken, den fengslede – ja selv våre fiender.

Vårt kall. Vi skal ikke la fremmedfrykt få plass i våre sammenhenger. Vi er kalt til å bygge broer mellom kulturer, kalt til å inkludere alle mennesker i fellesskapet.

Vi sier nei til rasisme, og ja til flerkulturelle fellesskap. Fordi «black lives matter», og fordi alle mennesker har like høy verdi, og er verdt å elske.

Av Erhard Hermansen, generalsekretær i Norges Kristne Råd

Previous

Next

Legg til kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.

Ønsker du å dele?

Gjerne del dette innlegget med dine venner!