Vi markerer verdens flyktningdag

Kirkene i Norge har gjennom Norges Kristne Råd engasjert seg for flyktninger i mange år. – En del av dette engasjementet handler om å minne samfunnet og myndighetene på at Norge må ta sin del av ansvaret, sier generalsekretær Erhard Hermansen i Norges Kristne Råd.

20. juni markeres Verdens flyktningdag over hele verden. Sammen løfter vi situasjonen for flyktninger og internt fordrevne i sine sammenhenger.

– Dette gjør vi fordi Jesus utfordrer oss til ikke å bare tenke på oss selv, men være til for hverandre. Han ba kirken reise seg mot urett og fremme rettferdighet og understreket «det dere gjorde mot en av disse mine minste, det gjorde dere mot meg». Å gjøre godt mot er konkret handling, understreker Hermansen.

Han viser til de 70,8 millioner mennesker som er på flukt i verden (UNHCR), de fleste internt fordrevet i eget land eller til naboland – eller de 25,9 millionene i leirer på grensene, slik tilfellet er i flyktningleiren Moria, som nå herjes av pandemi i en allerede fryktelig situasjon. Han er klar på at vi må handle og viser til Jesu eksempel:

«Jeg var sulten og dere gav meg mat, jeg var tørst og dere gav meg å drikke, jeg var fremmed og dere tok imot meg.»

– Det er kirkens kall og ansvar å se den enkelte. Sammen skal vi gå ut i verden og handle i solidaritet med de som lider nød – vi skalbe for verden og bringe ny kraft til de som kjemper for rettferdighet, bygge fred og gi verdig liv for de svakeste. Være tilstede i verden, og – hvile i Guds nåde og fred.

Kirken som kritisk stemme

Selv om antallet flyktninger som ankommer Norge har minket og kanskje derfor gir inntrykk av at flyktningkrisen er på retur, er det fortsatt mange som trenger vår hjelp, omtanke, solidaritet og forbønn.

Kirken må tale kritisk til de strukturer som skaper ofrene, samtidig som den må bidra til å fremme verdigheten til dem som har måttet gi tapt. Kirken må tale tydelig mot en utvikling som gjør at vi glemmer eller slutter å bry oss fordi flyktninger ikke lenger når våre grenser.

Hvordan vi forholder oss til mennesker på flukt berører sentrum for læren om hvem Gud er, hvem vi er og hva jorda og landet er. Kirken må fastholde ansvaret og åpenheten for den fremmede og innflytteren. Kirken er global og er et kontinuerlig korrektiv til å knytte privilegier og rettigheter eksplisitt til nasjonalstaten

Previous

Next

Legg til kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.

Ønsker du å dele?

Gjerne del dette innlegget med dine venner!