‘En ny tid for sosial rettferdighet’

Det er på grunn av arbeideropprøret for 134 år siden, at vi markerer 1. mai. Martin Luther King tok denne kampen videre. Spesialrådgiver for Coretta og Martin Luther King Instituttet, Tina Davis, reflekterer over de historiske linjene som har gitt oss rettighetene vi har i dag.

Tina Davis er forsker og spesialist blant annet innenfor arbeid og menneskerettigheter, migrasjon og bærekraftig næringsliv.

Av Tina Davis, forsker og spesialrådgiver for Coretta og Martin Luther King Instituttet for fredsarbeid

På denne dagen i 1886 strømmet titusen arbeidere ut i gatene og demonstrerte fredelig for å støtte opp om fagforeningens krav om 8-timers arbeidsdag. Streiken pågikk i flere dager og hundretusen arbeidere forlot jobbene sine for å slutte seg til kampen for bedre arbeidsvilkår. På den tredje dagen brøt det ut bråk mellom politiet og de streikende. Slag med politikøller ble besvart med steinkasting fra noen av de streikende som igjen førte til skudd fra politiet. To arbeidere ble drept og flere ble skadet. Pastor og arbeideraktivist Samuel Fielden talte til folket på Haymarket Square den fjerde dagen, og rett etterpå gikk en bombe av. Syv politimenn ble drept og opptøyer brøt ut i Chicago. Politiet skjøt på arbeiderne og flere liv gikk tapt på begge sider. Det er på grunn av denne hendelsen for 134 år siden at vi markerer arbeidernes dag hvert år den 1. mai

Selv om vi som oftest ikke ser dem, så er vi langt mer avhengig av migrantarbeiderne enn det de fleste av oss tenker over. Deres enorme innsats gir daglig verdi til våre liv.

Verden i dag

I dag ser verden veldig annerledes ut enn hva den gjorde i 1886. Siden den gang har vi fått internasjonale konvensjoner og nasjonale lover for anstendig arbeid som gir arbeidere rettigheter som organisasjonsfrihet, regulert arbeidstid, og overtidsbestemmelser i en rekke land. Rettighetene som arbeiderne i Chicago kjempet for i 1886 er rettigheter som i dag kanskje kan tas litt for gitt. Samtidig er det ikke sånn at alle arbeidere får rettighetene som de har krav på innfridd.

Segmenterte arbeidsmarked vokser frem i mange land. Særlig migrantarbeideres rettigheter undergraves. De kan være nye til landet og kulturen, mangle språkkunnskap, og ikke kjenne godt nok til hvilke rettigheter de har krav på. Ofte mangler de også et sosialt nettverk. Dette er faktorer som kan øke sårbarheten for at en migrantarbeider utnyttes i sosial dumping og tvangsarbeid. Det avdekkes saker hvor migrantarbeidere utnyttes i arbeidslivet også i Norge. Vi har sett eksempler fra bygg, restaurant, landbruk, fiskeri, renhold, dagligvare, transport, bilpleie, og husholdning. Mekanismene er ofte de samme. Vi kjenner også eksempler fra andre land hvor migrantarbeidere som jobber under høyst uverdige forhold produserer varer vi ikke klarer oss uten i hverdagen (mat, klær, mobil). Selv om vi som oftest ikke ser dem, så er vi langt mer avhengig av migrantarbeiderne enn det de fleste av oss tenker over. Deres enorme innsats gir daglig verdi til våre liv.

En ny tid

Når vi i dag markerer 1. mai, så er vi allerede på vei inn en ny tid. Vi står ovenfor et virus som ikke diskriminerer, men det har blitt enda tydeligere at økonomiske systemer gjør det.

Verden ser også veldig annerledes ut i dag enn hva den gjorde for bare få måneder siden. Med den pågående pandemien har samfunnet raskt blitt snudd på hodet, og den unike situasjonen har rammet oss alle på ulikt vis. Samtidig som at dette utvilsomt er en utfordrende tid, så har situasjonen også vist oss noe veldig verdifullt. Vi har sett solidaritet og samhold. Og vi har virkelig fått merke på kroppen hvor avhengige vi er av hverandre. For hva skulle vi gjort i disse dager uten innsatsen fra arbeidere i førstelinjen? Samfunnet vårt ville ikke gått rundt uten dem. Sykepleiere, bussjåfører, butikkmedarbeidere, renovatører, transportsjåfører og mange flere. En rekke yrkesgrupper fortjener oppjustert status i tiden som kommer.

I 1968 streiket en hel yrkesgruppe i Memphis fordi de ikke ble verdsatt av myndighetene. Det var sanitærarbeiderne. De jobbet hardt under dårlige sikkerhetsforhold og fikk lite i lønn. Martin Luther King Jr. er best kjent som lederen av borgerrettighetsbevegelsen i USA. Men King kjempet også for arbeideres rettigheter. Og det var mens King var i Memphis for å gi støtte til sanitærarbeidernes streik at han ble skutt og drept den 4. april 1968 kun 39 år gammel. King mente at streiken i Memphis synliggjorde behovet for sosial rettferdighet.

Når vi i dag markerer 1. mai, så er vi allerede på vei inn en ny tid. Vi står ovenfor et virus som ikke diskriminerer, men det har blitt enda tydeligere at økonomiske systemer gjør det.  Derfor vokser behovet for sosial rettferdighet nå. Og det vil fortsette å øke fremover når flere rammes av krisen her hjemme og over landegrensene hvor utfordringene mange steder er langt større. I møte med denne usikre tiden kan Martin Luther King Jr. sin urokkelige visjon om en bedre verden for alle gi oss nytt håp og mot.

Gratulerer med dagen!

Previous

Next

Legg til kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.

Ønsker du å dele?

Gjerne del dette innlegget med dine venner!