Denne teksten er basert på et intervju med Anne Makumi gjort i forbindelse med Global uke 2019. 

«Aller først må vi lære om og forstå hva moderne slaveri er.» Det sier Anne Makumi Njeri fra Kenya. Hun er leder for Salvation Army sitt Anti-Human Trafficking Prosjekt i Kenya (East Territory) og kommer til Norge under Global uke i november. Hun sier kirkene har et stort «fotavtrykk» og viktig nærvær i mange lokalsamfunn og kan spille en svært viktig rolle i bekjempelsen av moderne slaveri.

Forebygging og bevisstgjøring

Makumi har knapt fylt 30, men har allerede rukket over mye. Etter en mastergrad i Sør-Afrika og flere års arbeid innen folkehelse og forskning, har hun de siste årene arbeidet i Frelsesarmeens program i Kenya mot menneskehandel – både innen forebygging og støtte til overlevende.

Prosjektet hun leder, arbeider med forebygging ved å lære opp og bevisstgjøre lokale samfunns- og kirkeledere i å gjenkjenne risiko og tegn på menneskehandel og tvangsarbeid. De holder også fokusgruppesamtaler med og for barn for å lære dem å bli oppmerksom på faren for å havne i utnytting. I tillegg støtter de tidligere ofre og overlevende.

Barn og marginaliserte er særlig utsatte

Makumi forteller at de vanligste formene for moderne slaveri og utnytting i Kenya er i hjemmet og seksuell utnytting. Barn tvinges til tvangsarbeid i hjemmet, fiske, gatesalg, landbruk, storfehold og tigging. Jenter og gutter blir utnyttet i kommersiell sex i hele Kenya, for eksempel i sex-turisme i Mombasa, av lastebilsjåfører langs store motorveier, i uformelle bosetninger, og av fiskere ved Victoriasjøen og nær gullgruver i vestlige Kenya. De tvinges også til å være sexslaver i massasjesalonger, bordeller og underholdningsklubber.

Menn og gutter blir noen ganger lurt inn i slaveri gjennom å bli lokket med falske løfter om lukrativ ansettelse eller videreutdanning. I stedet for blir de ført til Somalia for å bli med i kriminelle nettverk og terrornettverk. I regionen er det også en økning i slaveri for organhandel. 

Dette skjer, i følge Anne Makumi, fordi store deler av befolkningen er arbeidsløse, analfabet og fordi det finnes kulturer som nekter jenter og kvinner adgang til utdanning. Det er også stor grad av ulikhet relatert til marginalisering og diskriminering på grunnlag av funksjonsevne, alder, etniske minoriteter, religion, kjønn og seksuell orientering. 

Utfordringen er stor og kompleks

Moderne slaveri kan virke så stort, komplekst og overveldende at det virker umulig å bekjempe. Utfordringen treffer kjernen i hva det betyr at menneskeheten er skapt i Guds bilde, sier Makumi. Å anerkjenne det systemiske og kroniske i moderne slaveri betyr ikke at vi skal dempe håpet om fremgang, men snarere at vi hele tiden sikrer at vi finner effektive tilnærminger til å bekjempe slaveri. Det kan ta tid å overvinne slaveri, men det er mulig. Siden 1800-tallet har det blitt arbeidet med å avskaffe moderne slaveri, og det er oppnådd mye hittil; Det er utarbeidet lover som beskytter rettighetene til de mest sårbare, og i enkelte deler av verden er det gjort store fremskritt i å avslutte noen former for slaveri.

Det er mye vi kan gjøre. Første steg er å anerkjennelse og kontinuerlig revurdere de globale og lokale systemene som muliggjør, forsterker og tjener på at slaveriet opprettholdes. Vi må kjenne til det intrikate nettet moderne slaveri utgjør, og samtidig erkjenne vår egen medvirkning i et samfunn der billig arbeidskraft og sex gjør at ofre for moderne slaveri kan havne blindsonen. Vi har et medansvar i å sikre at vi ikke blir medskyldige i moderne slaveri i våre samfunn og i våre hjem eller akkurat der vi er.

Vi er kalt til å kjempe for rettferdighet

Vi har et grunnleggende kall som kristne til å kjempe for rettferdighet og forsvare de undertrykte. Dette hjelper oss til å vite at uansett hvor stort problemet med vår tids slaveri er, har vi en viktig rolle å spille i utryddelsen av det. Kirken og andre aktører kan sammen rope ut mot uretten. Vi må huske at vi ikke er alene i denne kampen! Moderne slaveri er et komplekst problem med mange aktører. Felles innsats vil føre til utryddelse av moderne slaveri, og som Toni Morrison sa: “husk at den virkelige jobben din er at hvis du er fri, må du frigjøre noen andre”.

Gjennom sitt arbeid i Frelsesarmeen har Makumi vært vitne til positiv forandring i mange menneskers liv. En av disse var en ni år gammel jente med albinisme som var offer for trafficking. Makumi møtte jenta da hun nettopp hadde blitt reddet. Hun hadde da vært på
vei til Tanzania fra Kenya for å bli solgt. Jenta er nå i sikkerhet hos Frelsesarmeen, og ikke bare gjør hun det veldig godt på skolen, men har gått gjennom bevisstgjøringskurs og er 
en aktiv forkjemper for barns rettigheter og en tydelig stemme mot trafficking
av barn.

Mennesker begynner å tro på seg selv når de ser, anerkjenner og setter pris på det unike ved seg selv, og når de ser at livet deres har verdi. Dette kan gjøres gjennom å tilby terapi og behandling, bygge selvfølelse, få hjelp til å rekonstruere selvet og mobilisere egen kraft. Makumi understreker at det er lettere å bygge håp hos ofrene hvis man tar utgangspunkt i deres erfaringer. Man må ikke tro at man er ekspert, sier hun, men la ofrene fortelle sine historier uten å være for rask med å komme med løsningsforslag. I tillegg er det et poeng for Makumi å minne mennesker om Guds ubegrensede kjærlighet og å vise godhet og empati i prosessen de går gjennom. 

Hva kan vi i Norge gjøre?

Anne Makumi har noen konkrete tips til oss for hvordan vi kan bidra i kampen mot slaveri, diskriminering og marginalisering:

– Å erkjenne at det er et problem i våre land, samfunn, kirker og familier

– Bruke plattformene våre for å nå flere mennesker med informasjon om de forskjellige formene for slaveri, diskriminering og marginalisering i våre samfunn

– Å bruke våre muligheter som enkeltpersoner til å påvirke myndigheter og
politikere for en stadig mer offensiv politikk mot slaveri, diskriminering og marginalisering

– Å bli mer bevisste forbrukere som gjør oss kjent med og krever informasjon om prosessene bak de produktene og tjenestene vi forbruker, og sier nei til alle form for slaveri i prosessene

– Å be for de som kjemper mot slaveri og de som utnyttes i vår tids slaveri

– Å være koordinert i vår kamp mot diskriminering, marginalisering og forskjellige former for slaveri

– Å gi frihet og veier til frihet til ofrene, og gi hjelp til å dekke daglige behov i restitusjonsperioden gjennom ly, medisinsk behandling, mat og kjærlighet

– Å gi håp til de som har vært utsatt for diskriminering, marginalisering og forskjellige former for slaveri ved å tilby alternativer til deres ellers håpløse situasjon.