I dag er verdensdagen for selvmordsforebygging – en dag Kirkens SOS skulle ønske ikke trengtes, men som vi er takknemlige for at finnes nettopp fordi den dessverre trengs. Kirkens SOS vil gjerne få bruke denne dagen til å komme med en hyllest til de som kjemper i mørket og sjelden blir klappet på skulderen eller heiet frem.

Det er en hyllest til de som ringer og skriver inn til Kirkens SOS og forteller om ulevelige liv, vanskelige følelser og hvordan de håndterer dette. Takk for at dere deler, dere er umåtelig modige og Kirkens SOS er takknemlige for å møte dere og hyller dere for å komme gjennom slagene deres. 

Vi hører om mange seiere. Vi er heldigvis mange overlevende. Mange som forteller om lettelsen ved å endelig ikke ha selvmordstanker lenger, og av gleden ved å kunne se for seg en fremtid igjen. Dere snakker med rå sårbarhet om gleden som noen ganger erstattes med frykt for om – og når – det kommer en ny runde med håpløshet og mørke. Og dere forteller om skammen og sorgen dere kjenner på når dere ser hvordan selvmordsforsøk har påvirket familien dere, jobb, venner, økonomi, hus.

I dag er verdensdagen for selvmordsforebygging – en dag Kirkens SOS skulle ønske ikke trengtes, men som vi er takknemlige for at finnes nettopp fordi den dessverre trengs. Kirkens SOS vil gjerne få bruke denne dagen til å komme med en hyllest til de som kjemper i mørket og sjelden blir klappet på skulderen eller heiet frem.

Det er en hyllest til de som ringer og skriver inn til Kirkens SOS og forteller om ulevelige liv, vanskelige følelser og hvordan de håndterer dette. Takk for at dere deler, dere er umåtelig modige og Kirkens SOS er takknemlige for å møte dere og hyller dere for å komme gjennom slagene deres. 

Vi hører om mange seiere. Vi er heldigvis mange overlevende. Mange som forteller om lettelsen ved å endelig ikke ha selvmordstanker lenger, og av gleden ved å kunne se for seg en fremtid igjen. Dere snakker med rå sårbarhet om gleden som noen ganger erstattes med frykt for om – og når – det kommer en ny runde med håpløshet og mørke. Og dere forteller om skammen og sorgen dere kjenner på når dere ser hvordan selvmordsforsøk har påvirket familien dere, jobb, venner, økonomi, hus.

Når mennesker som har kjempet for livet gjennom å kjempe mot selvmordstanker blir bedre, og kommer ut som overlevende er det ofte lite beundring, få heiarop eller sårt tiltrengte positive tilbakemeldinger – fordi vi så ofte ikke vet at et stort slag akkurat er kjempet. Det er fortsatt slik at mange som kjemper mot selvmordstanker, uavhengig av hva som er bakgrunnen for at selvmordstankene er kommet, kjemper i mørket uten å si noe til noen. Fordi de skammer seg over det som de anser å være en personlig svakhet, fordi de er redde for at andre skal bekymre seg – eller enda mer redde for at ingen skal bry seg, eller fordi de har mer enn nok med å klamre seg til sofaen og tvinge seg selv til å puste. Fordi det fortsatt er vanskelig å slite. 

Men selv om det er vanskelig, og selv om dere forteller at dere kommer tilbake til livet tynnere, blekere og svakere, så kommer dere tilbake. Dere overlevde. Men så mye som dere fortjener det så får dere ikke klapp på skulderen fra kollegaer, eller blomster venner. Dere er overlevende som våkner til mer arbeid enn det dere forlot, og har det vært ekstra ille, så kanskje til langt mindre støtte enn dere hadde før, fordi venner og familie er slitne og leie etter å ha kjempet en kamp de kanskje ikke engang forstår.

Vi feirer hver og en av dere som ringer og skriver til oss – og alle som ikke gjør der. Vi feirer alle som av ulike grunner kjemper alene i mørket og ikke deler slagene sine med noen. Vi feirer alle dere som føler dere som byrder, men likevel lar familie og venner ta del i sykdom og smerte. Vi feirer deg som har det så vondt at du må kutte deg, som ikke kan bevege deg fra hjørnet innerst i stuen, som ikke husket sist du var glad, som har mistet alt som betydde noe, som fortviler, som gråter og som likevel overlever.

Kirkens SOS hører overlevelseshistorier hver eneste dag og vet at livet utfordrer oss på mange plan. Kirkens SOS håper at i dag kan være dagen for at du, dere og vi kan være stolte. Stolte fordi dere lever og for at dere aldri har gitt opp og for at dere skal fortsette å kjempe hver kamp som kommer.