Hva er et menneske verdt?

Tirsdag kveld på Arendalsuka var et par hundre mennesker samlet til økumenisk gudstjeneste i Trefoldighetskirken. Utenfor kirken ble vi møtt av mennesker med store prislapper merket 70 % avslag. De representerte prostituerte, barnearbeidere og husslaver.

Sanggruppa Avocale åpnet gudstjenesten med «Kom Jesus, lys din fred på jord», og sammen sang vi «Gud du er rik» med det sterke avslutningsverset

Styrk da vår tro! Tenn håp i vårt sinn,

med alle de goder vi har.

Så går vi frimodig til tjenesten inn

i ly av din utstrakte arm.

I hilsningsordene stilte generalsekretær i Norges Kristne Råd, Erhard Hermansen, spørsmålet som også var gudstjenestens tema; «Hva er et menneske verdt?» og leste fra Salme 8:

⁴ Når jeg ser din himmel, et verk av dine fingre, månen og stjernene som du har satt der ⁵ hva er da et menneske – at du husker på det, et menneskebarn – at du tar deg av det? ⁶ Du satte ham lite lavere enn Gud og kronet ham med herlighet og ære. ⁷ Du gjorde ham til herre over dine henders verk, alt la du under hans føtter: ⁸ småfe og storfe i samlet flokk, de ville dyrene på marken, ⁹ fuglene under himmelen og fisken i havet, alt som ferdes på havets stier. ¹⁰ Herre, vår Herre, hvor herlig ditt navn er over hele jorden!

– Heldigvis kan ingen tallfeste menneskets verdi, sa Hermansen. – Gud skapte alle mennesker i sitt bilde, hver person er unik og alle bærer i seg en verdi som ingen kan devaluere. Likevel ser vi at mennesker behandles som varer og kjøpes og selges, også i vår tid.

Den transatlantiske slavehandelen tok slutt for mer enn 200 år siden og alle land har vedtatt at slaveri er forbudt. Men FN og Stiftelsen Walk Free anslår at cirka 40 millioner mennesker lever i ulike former for slaveri. Nå. I Norge, i Europa, Amerika og særlig i Afrika og Asia.

Slaveriet er en storindustri som gir milliarder i profitt. Prisen på en slave i dag er 30 ganger lavere enn i det 19. århundre. Utnyttelsen drives av etterspørsel etter billige tjenester og varer og florerer under krig, korrupsjon og vanstyre. Norske forbrukere og selskaper kan uvitende tjene på moderne slaveri gjennom varer eller tjenester vi kjøper.

Bak hvert tall i rapportene er mennesker som utsettes for bedrag, nedverdigende tvang, elendig eller ingen betaling, psykisk eller fysisk maktmisbruk og frihetsberøvelse. Mange kjenner ikke sine rettigheter og sårbarheter som fattigdom, mangel på utdannelse og arbeid gjør at de har liten eller ingen mulighet til å velge hvordan de vil leve sitt liv.

Moderne slaveri frarøver mennesker grunnleggende rettigheter. Det er også en alvorlig hindring for utvikling og bærekraftig liv. Derfor er det tatt inn i FNs nye utviklingsmål mot 2030.

En av kirkens kjerneoppgaver har vært – og er – å kjempe for sosial rettferdighet. Jesus reagerte når han møtte på urett. Han tok makten i tale og utropte at han var kommet for å sette undertrykte fri. Han stanset opp hos krenkede, fattige, syke og tilsidesatte i samfunnet og behandlet dem med respekt, omsorg og verdighet. Moderne slaveri er en form for kynisme og urett som vi ikke kan lukke øynene for. Når noen utsettes for slaveri, er det Guds eget skaperverk som krenkes. Derfor angår kampen mot moderne slaveri angår og engasjerer kirkene i Norge. Det er viktig at vi, hver enkelt og sammen, engasjerer oss og deltar i denne kampen, sa Hermansen.

Så ba vi sammen:

Vi kommer til deg, Jesus Kristus, du, de undertryktes venn.

Du ser menneskers smerte i en verden full av vold og undertrykkelse.
Takk at du er nær alle traumatiserte, voldsutsatte, foraktede,
– og mennesker på flukt og i fangenskap.

Vi ber for alle blant oss som er utsatt for vår tids slaveri:

I menneskehandel, tvangsarbeid, gjeldsslaveri og alle andre former for utnytting.

Takk at din kjærlighet også rommer oss, selv om vi krenker andre.

Jesus Kristus, sett alle fri!

Gi oss mot til å ta oppgjør med ondskapen og med vår egen likegyldighet.

Led oss på kjærlighetens vei,

veien som går fra avmakt, til handling, til håp.

Velsign alle som kjemper for frihet og rett for seg selv og for andre.

La alle mennesker erfare at din rettferdighet og fred bryter fram

og en dag skal favne hele verden.

Amen

Fra ulike steder i rommet hørte vi historiene til fire mennesker som på ulike måter har blitt utsatt for moderne slaveri. Jackec fra Polen jobbet for ulike norske byggfirma og ble fortalt at i Norge har vi noe som heter dugnad. Han ble tvunget til å gjøre gratis arbeid på sjefens hytte og fikk bare mat og en symbolsk sum for jobben. Rina fra Nepal ble solgt av familien sin til en mann som lovet henne arbeid i India. Hun ble holdt fanget på et bordell i fire år før hun fikk hjelp til å komme seg ut. Acharya fra Kambodja lagde klær for et stort internasjonalt selskap på en kinesisk tekstilfabrikk hvor det ikke fantes ventilasjon og arbeiderne ble nektet mat og pauser. Hun ble innlagt på sykehus etter å ha besvimt på jobb, og var redd for å miste barnet i magen hvis hun måtte fortsette å jobbe under slike forhold. 17 år gamle Enock fra Malawi jobbet som gjeter i sju måneder. Han fikk kun ett måltid om dagen og aldri lønn. Han ble reddet av mennesker fra Frelsesarmeen som tilbød han skole, og nå er han snekkerlærling.

Preses i Den norske kirke, Helga Haugland Byfuglien, ledet oss i en sterk syndsbekjennelse:

– Hellige Gud, du har vist oss din gode vilje for livet. Du har gitt oss én jord til bolig for alle mennesker. Vi bekjenner at vi ved våre holdninger og handlinger skader det liv du har skapt, og har gjort deg imot. Tilgi oss vår synd. Gi oss visdom og mot til å gjøre din vilje.

Under ledelse av bidragsytere fra Den evangelisk lutherske frikirke, Frelsesarmeen, Guds menighet Vegårshei, Den katolske kirke og Den norske kirke ba vi for alle som utsettes for slaveri gjennom menneskehandel, tvangsarbeid, gjeldsslaveri eller andre former utnytting. Vi ba for alle som tvinges til krigstjeneste, presses for penger eller frarøves organer fra sin kropp. alle jenter som gjennom tvangsgifte frarøves barndom, utdanning, frihet og et selvvalgt liv. Vi ba for alle jenter, kvinner, gutter og menn, som utnyttes i sex-slaveri og tvungen prostitusjon og som traumatiseres gjennom å daglig måtte å by fram sin kropp som en vare. Vi ba for alle arbeidere som ikke har en lønn å leve av eller ikke har en verdig arbeidshverdag – og for alle barn som må arbeide lange, tøffe dager istedenfor å gå på skole eller leke. Vi ba for menneskehandlere og de som utnytter andre – at de må våkne opp og bryte ut av den onde sirkelen, og for at arbeidsgivere og bedrifter skal sørge for gode og verdige vilkår for sine ansatte. Vi ba for ledere, myndigheter, og offentlige instanser, at de må se sitt ansvar og bruke sin makt til å få en slutt på vår tids slaveri. Vi takket for Guds omsorg for alle mennesker, og ba Gud tilgi oss når vi ikke ser verdien i andre mennesker eller når vi opprettholder urettferdighet ved å vender blikket bort. Vi ba om hjelp å ta oppgjør med likegyldighet, grådighet og ondskap, og om kraft og mot til å påtale urett.

Utviklingsminister Dag Inge Ulstein takket kirkene for innsatsen i kampen mot slaveriet. Han pekte på at spørsmålet «hva er et menneske verdt» er et av de viktigste spørsmålene vi kan stille oss. Svaret på spørsmålet må være å peke på menneskeverdet og menneskets ukrenkelige verdi. DEnne er gitt oss alle, og er ikke noe som måles ut fra prestasjon eller hvem vi er. Vi er alle like mye verdt, og vi må fortsette kampen for at alle mennesker skal være frie.