Av Jarle Skullerud, Synodeformann i Den evangelisk lutherske frikirke

Norge har mange engasjerte ungdommer som gjerne bidrar i ulike beslutningsdyktige arenaer. Dette gjelder heldigvis også i kirker og kristne organisasjoner. Likevel opplever jeg at fellesskapet i Norges Kristne Råd i for liten grad har klart å engasjere og inkludere de unge.

Vi må lære av hverandre

Etter fem år i Norges Kristne Råd savner jeg at unge generasjoner setter sitt tydelige preg på samtalen og fellesskapet. Jeg vet at det ikke mangler på vilje blant oss som sitter i styret. Jeg tror heller ikke at dagens unge er mindre økumeniske, snarere tvert om. Spørsmålet er om de unges økumenikk kommer til uttrykk på andre måter? Og om møteformer, agendaer og innhold i våre møter gir mening for de under 30 år?

 Jeg tror «kirkene sammen» taper på at vi ikke får til et bedre samspill mellom unge og oss litt eldre. Jeg tror vi går glipp av kunnskap og erfaringer som vil tjene fellesskapet vårt. Vi skal være kirke sammen. Vi er kirke sammen, og som lemmer på samme kropp trenger vi å lære av hverandre. Vi trenger å være sammen.

De unge må få sette agendaen 

I stedet for at vi over 30 år skal finne løsningen på dette, tror jeg vi må overlate scenen til de unge. De må få forme mer av den økumeniske dialogen fremover. De må få sette agendaen på våre møter. De må få vise vei inn i morgendagens kirkelandskap. De må lære oss hvordan enhet ser ut i deres hverdag.

Vi trenger å lytte mer til «generasjon z» dersom vi skal bygge en enhet og et fellesskap mellom kristne kirker som kan overleve samfunnets stadig økende polarisering. Jeg tror ikke det er min egen generasjon som sitter med svarene, ikke for dagens kirker og ikke for morgendagens kirker.

Kanskje skal det handle mer om å «henge seg på» noe av det de unge allerede gjør, og invitere dem til å være med og sette agendaen for oss og forme vårt arbeid fremover? Jeg har ikke alle svarene, men et sterkt ønske om at arbeidet i Norges Kristne Råd skal preges av unge generasjoner.