I forbindelse med at Oslo har status som Europeisk miljøhovedstad i 2019 tok Den norske kirke initiativ til Europeisk konferanse for grønne menigheter. Den ble avholdt på Rønningen folkehøgskole denne helgen.
– Vi ønsker å få fram hvorfor det er naturlig for kirkene å engasjere seg for miljøet og utveksle erfaringer slik at vi kan lære av hverandre. Vi tror vi har noe å bidra med og vil vise fram det som skjer i kirken i Norge, sier Per Ivar Våje, som er seniorrådgiver i seksjon for diakoni og samfunn i Kirkerådet, til Kristelig Pressekontor. Sammen med Den norske kirke står nettverket European Christian Environmental Network (ECEN) bak konferansen som går over fire dager og har deltakere fra 10 ulike europeiske land.
Martin Kopp, Linda Parr og Ingrid Aas Borge på konferansen
Klimarettferdighet som økumenisk prosjekt
Erhard Hermansen deltok på konferansen lørdag for å dele litt om de økumeniske erfaringene med arbeid for grønne menigheter og klimaengasjement i kirkene. Sammen med Den norske kirke og Kirkens Nødhjelp startet Norges Kristne Råd i 2008 prosjektet «Skaperverk og bærekraft», der fokus var på kirker og klimaendringer. Den felles utfordringen var forståelsen av at vår levemåte bidrar til ødeleggelse av Guds skaperverk, og gjør livet vanskeligere for mennesker i fattigere land. Hvordan kan vi bidra til å skape håp og positiv endring ved å bygge bærekraftige samfunn og kirker, både lokalt og globalt? Og hvordan kan vi skape oppmerksomhet rundt klimarettferdighet og forbrukeratferd? I denne sammenheng var også arbeidet for en rettferdig, bindende og ambisiøs klimaavtale viktig.
Prosjektet skapte mange gode møteplasser og vakte oppsikt i kirkene. Klimaseilas, klimapilegrim, kirkelige delegasjoner på klimatoppmøtene, demontrasjoner og utstillinger. Kirkene kom virkelig på banen i klimadebatten. Prosjektrapporten konkluderte også med hele 243 nye grønne menigheter som et resultat av arbeidet. Selv om prosjektet er avsluttet, har arbeidet på mange måter blitt videreført I 2018 lanserte vi ressursheftet «Grønne menigheter og innkjøpspolicy», som skal hjelpe menighetene å fortsette det etiske miljøengasjementet sitt.
Erhard fortalte videre et engasjert publikum om hvordan trosbaserte organisasjoner har en helt unik posisjon for å skape positiv endring;
– Vi er tilstede over hele verden – lokalt, nasjonalt og internasjonalt. Det betyr at vi har god kontakt med mennesker over hele verden, og har et massivt mobiliseringspotensiale. Samtidig er vi også i en posisjon der vi kan utfordre mennesker med makt, og kreve handling. Selv i land med undertrykkelse og mangel på frihet blir religiøse aktører ofte lyttet til av myndighetene. Vi har muligheten til å påvirke. Og vi har ansvaret for å gjøre det!
Generalsekretær i Norges Kristne Råd, Erhard Hermansen. Foto: Kristoffer Nærø Ytterland
Peter Pavlovic, Tina Razafimandimby Våje, Erhard Hermansen og Per Ivar Våje
Grønn menighet
Blant deltakerne på konferansen var det mange gode ord om det å være grønn menighet. Og håpet er at enda flere norske menigheter – fra alle kirkesamfunn – vil bli grønne. Per Ivar Våje forteller at det finnes rundt 380 grønne menigheter i Norge. En grønn menighet er en menighet som har valgt minst 25 tiltak fra en liste på 50 klimatiltak og som har konkretisert tiltakene i en enkel handlingsplan og vedtatt den i menighetsrådet.
– Det er to hovedpoeng ved å være grønn menighet. Det ene er den motiverende biten med å øke bevisstheten på at det er et kristent anliggende å tenke på klima, og at det er en naturlig del av det å være menighet. Den andre er at man kan bidra til å kutte egne klimautslipp, sier Våje.
Han forteller at det også har en ekstra bonuseffekt å bli grønn menighet.
– Det er noen tiltak som forplikter til samarbeid i lokalsamfunnet. Det betyr at menigheten kanskje må gå utenfor sin kjerne av mest aktive medlemmer og søke påvirkning og samarbeid med for eksempel kommunen. Ved å bli grønn menighet vil man bli mer engasjert i lokalsamfunnet som igjen vil gjøre menigheten mer diakonal, aktiv, synlig og relevant for flere.
