Jula er større enn vi tror

Berit Hagen Agøy | 2. januar 2019

Førstkommende søndag, 6. januar, feirer kirken Epifania, Kristi åpenbaringsdag, til minne om Jesu dåp. Beleilig nok la urkirken dåpsfeiringen til en tidligere hedensk vannfest. Åpenbaringen refererer dessuten til den lysende stjerna som viste vei til barnet i krybben. De østlige vismennene, som i kirkehistorien ble til de tre hellige kongene, ble minnet på Tre hellige kongers fest, 6. januar. Og som om ikke dette var nok, feiret man samme dag også bryllupet i Kana, hvor Jesus gjorde vann til vin. Dåpsvann, vinunder og velsignelse med vann gled over i hverandre.

Berit Hagen Agøy, generalsekretær for Mellomkirkelig råd i Den norske kirke

 

Epifania-feiringen var lenge en større fest enn feiringen av Jesu fødsel, som på 300-tallet på forunderlig vis ble fastsatt av de lærde i Roma til 25. desember. Tilfeldigvis var dette samme tidspunkt som den gamle romerske nyttårs­feiringen. Her i nord fortrengte den kristne jula det norrøne midtvintersblotet.

Tradisjonene knyttet til Jesu dåp og fødsel ble blandet sammen i kirkens fester.

Pave Gregor 13. innførte i 1582 en ny kalender som etter hvert ble tatt i bruk i Vestkirken (i Norge først på 1700-tallet). Men de kristne i Østkirken holdt fast på den keiserlige julianske kalenderen, og dermed endte kristenheten opp med å feire jul på forskjellige tidspunkter.

Hva er poenget mitt med alt dette fest- og datosammensuriet?

Jula er større enn jeg klarer å forestille meg. Den lar seg ikke begrense av norsk julefeiring og våre tider og tradisjoner. For når «vår norske jul» er over, begynner ortodokse kristne både i vårt land og over hele verden sin julefeiring. Neste uke viser den verdensvide kirken hvorledes Gud kom til jorden, i andre farger, tilbedelsesformer og tradisjoner. Nå lyder juleevangeliet på nytt på all verdens språk. Kirken er større enn jeg kan se for meg.

Gud er mektigere enn jeg forstår. Hvorfor valgte Gud å la noen av de første vitnene til inkarnasjonen være hedninger, folk som ikke bare stod utenfor det jødiske fellesskapet, men som var fremmede som tilbad andre guder og spådde i stjernene?  Spåmenn ble foraktet av jødene. De første som tilba Jesus-barnet var alminnelige, fattige gjetere. Den mektige kongen jagde familien på flukt til Egypt. Jesus brøt med alle forventningene om Messias’ komme som en mektig hersker. Det var de små og fremmede som først viste oss at Jesus var Gud.

Kirken har formet og fortolket julefeiringen i samspill med ulike religiøse tradisjoner og folkelige fester. Kirkens lærde flyttet datoer og forsøkte å kontrollere feiringene. Men Gud lar seg ikke fange inn av våre forestillinger.  Gud ser ut til å trives i det grenseløse, hos dem som står utenfor og dem som lever i samfunnets randsoner, hos vanlige folk, de som snakker fremmede språk og de som tilber på merkelige måter. Dem kalte Gud til å være vitner om det store underet som skjedde da Gud selv kom til jorden.

Også i dag åpenbarer Gud seg der vi minst venter det. Gud er grenseløs.

 

Previous

Next

Legg til kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.

Ønsker du å dele?

Gjerne del dette innlegget med dine venner!