Økumenisk fredsgudstjeneste i Trefoldighetskirken

10 desember 2018

«Når vi kommer sammen her, er det for å gi uttrykk for vår takk til og respekt for fredsprisvinnerne og for vår solidaritet med de tusenvis av kvinner og jenter som opplever overgrep under krig og konflikt – og ellers. Og også for på nytt å minne oss selv og hverandre om at vi alle må forenes i kampen for rettferdighet, likeverd og fred for hver jente, kvinne, gutt og mann – for de som er nær oss – og de som er langt borte.»

Dette var åpningsordene fra Hanne Ovidia Hansen i Filadelfiakirken og Erhard Hermansen i Norges Kristne Råd til en fullsatt Trefoldighet kirke søndag 9. desember. Vi var samlet for å hylle fredsprisvinnerne, for å lovsynge og be, og for å sette fokus på det viktige arbeidet de mottar denne prisen for. Langs galleriet hang bannere som oppfordret til å ta del i kampen mot bruken av seksualisert vold som våpen i krig, og da vi kom inn ble vi oppfordret til å ta del i Kirkens Nødhjelps opprop «Voldtekt er våpen».

 

Vi fikk møte Yusra Abdullah Ghanim Ali som er caseworker for Kirkens Nødhjelp i Irak og Emery Habamungu Mutunzi som jobber ved Panzi-sykehuset i DR Kongo. De fortalte om hvordan de møter kvinner og jenter som har blitt utsatt for vold og overgrep, og som på grunn av dette blir ekskludert fra sine familier og lokalsamfunn. Både i Irak og DR Kongo jobber de med fysisk og psykisk behandling og rehabilitering, og med å gi kvinnene verktøy og hjelp til å komme tilbake. Grusomhetene de har blitt utsatt for gjør at mange anses som urene og det er knyttet mye skam til deres situasjon. Derfor er det viktig å jobbe både med kvinnene selv og med stor samfunnet slik at de ikke ekskluderes og påføres ytterligere smerte.

«Beretningene om hva mennesker kan gjøre med andre, er så uhyrlige at vi nesten ikke orker å ta de inn over oss. Krig og konflikt får frem det verste i mennesker», sa preses i Den norske kirke, Helga Haugland Byfuglien, i sin preken. «Det forunderlige er at det også får frem det beste i mennesker. Det reiser opp det sterke, ranke og kjempende menneske som ser sitt ansvar for å kjempe for andres rett. Som orker å gå inn i andres mørke og smerte som et kall for å for nye menneskers verdighet og gi dem livs mot.» Hun hadde nok fredsprisvinnerne i tankene da hun fortsatte med Jesu ord fra Bergprekenen: «Salige er de barmhjertige for de skal få barmhjertighet. Salige er de som skaper fred for de skal kalles Guds barn.»

Fiffi Mukwege Namugunga, søsteren til Denis Mukwege, utfordret forsamlingen: «Bare én modig røst kan skape en forskjell for en av disse jentene. Om vi sammen hever våre stemmer her i Norge, og fighter for disse jentene og mot denne volden, kan vi gjøre en stor forskjell!»

 

Hanne Ovidia Hansen, Filadelfiakirken, Erhard Hermansen, Norges Kristne Råd, Helga Haugland Byfuglien, Den norske kirke, Sigmund Kristoffersen, Pinsebevegelsen, Fiffi Mukwege Namugunga og Emery Habamungu Mutunzi

Det var flott å se og høre det brede samarbeidet mot seksualisert vold brukt som våpen i krig. Her stod kongolesere og jesidier, migranter, representanter fraulike kirkesamfunn, bistandsfolk, skuespillere og kirkeledere sammen. «Vi kommer sammen som kirke for å be til Gud om at vold og krenkelser må få enende, om fred på jorden. Og vi er samlet for selv å bli utfordret på å skape fred, og å kjempe mot vold og mot devalueringen av jenters og kvinners verd – og for frihet, verdighet og rettferdighet for alle», sa Hansen og Hermansen, og deretter ble kirken fylt av lovsang på swahili.

«Vi gleder oss sammen med dem som får en så fortjent pris», sa preses Byfuglien. «De to – Mukwege og Murad – og alle de andre -er bærere av håp om en fremtid for alle dem som gjennom deres innsats har møtt kjærlighet og glimt av lys og fått håp om en bedre fremtid. Men hva med oss –som verken bor i Kongo eller direkte berørt av krigen mot IS? Det går en linje fra prisvinnerne til oss som lever i en helt annen sammenheng. Som utfordres på en helt annen måte enn de. Den linjen heter årvåkenhet mot alt som signaliserer at med Gud eller annen begrunnelse, har vi rett til å krenke, nedskrive og ødelegge andres liv og frata dem deres verdighet. Det handler om seksuell vold og trakassering og overgrep. Det handler om alle former for maktbruk og utnyttelse og moderne for slaveri.»

Fredsprisvinneren Denis Mukwege sa i et tidligere intervju at «Det er ikke poeng med en pris om det ikke fører til forandring!» Fredsgudstjenesten ble avsluttet med at vi sammen tente lys og tok disse med oss ut av kirken. Og vi skal fortsette å be og tenne lys både for de mange som er utsatt, og de mange som kjemper for andre. Vi kan støtte dette arbeidet gjennom arbeidet som drives av initiativ takerne til denne gudstjenesten, og vi kan heve stemmen sammen og si at #VOLDTEKTerVÅPEN. Sammen må vi kreve at overgripere og deres overordnede stilles til ansvar! Du kan skrive under her på Kirkens Nødhjelps opprop her: https://www.kirkensnodhjelp.no/om-oss/aktuelt/krigens-store-stillhet-portal/takk-for-din-underskrift/

Foto: Bård Bøe

 

Previous

Next

Legg til kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Ønsker du å dele?

Gjerne del dette innlegget med dine venner!