Kirken spiller en viktig rolle i et livssynsåpent samfunn. På generalforsamlingen vedtok Norges Kristne Råd en uttalelse som understreker betydningen av tros- og livssynsfrihet, kirkens samfunnsbyggende rolle og nødvendigheten av at tro og livssyn får plass i det offentlige rom.
Et livssynsåpent samfunn er godt for alle
Visjonen om det livssynsåpne samfunnet er i dag allment anerkjent som grunnlag for norsk tros- og livssynspolitikk. Et slikt samfunn ivaretar den fundamentale menneskeretten til å praktisere tro og livssyn, både privat og i fellesskap med andre. Tro og livssyn gir både enkeltmennesker og fellesskap tilhørighet, hjelp til livsmestring – og ikke minst håp. Dette trenger vi i dagens urolige verden. Tros- og livssynsfriheten er sterkt truet mange steder i dag. Sammen med alle mennesker av god vilje, myndigheter, sivilsamfunnsorganisasjoner og ulike tros- og livssynssamfunn, har vi et ansvar for å fastholde denne friheten, både her hjemme og ute.
I et livssynsåpent samfunn må vi akseptere å bli eksponert for andres tros- og livssynspraksis, også i det offentlige rom. Kravet om likebehandling kan føre til usikkerhet, berøringsangst og ønske om nøytralitet. Dette ser vi eksempler på når rektorer kvier seg for å legge til rette for at elever kan samles til bønn i skoletiden, og i debattene om skolegudstjenester og gudstjenester i regi av NRK. Vi tolker ikke dette som en motvilje mot religion generelt, men som kunnskapsmangel og lite erfaring med hva likebehandling i praksis innebærer i et tros- og livssynsmangfold. Resultatet er at rommet innsnevres, med mindre plass for tro og livssyn i det offentlige rom, og i sum et mindre livssynsåpent samfunn.
Frihet til å praktisere og kritisere tro og livssyn
Kirken er kalt til å forkynne evangeliet om frelsen i Jesus Kristus for alle mennesker. Et livssynsåpent samfunn gir frihet og muligheter til å formidle Guds nåde og kjærlighet i ord og handling – også i det offentlige rom. Gudstjenester og kirkerom er åpne for alle, både troende og søkende. Med denne friheten følger ansvaret for å respektere og gi rom for andres tro og livssyn. Religionskritikk er nødvendig i et demokratisk samfunn, og vi må på en forsvarlig måte på samme tid håndtere retten til å kritisere andres tro og livssyn og viljen til å motta kritikk av egen religion. Motstand mot kristendom og kristne aktiviteter må møtes med saklig argumentasjon og ikke med tilbaketrekking fra den offentlige sfære.
Kirken er samfunnsbygger
Kirken bekjenner troen på en Gud som elsker verden og aldri slutter å forholde seg til den. Denne dype overbevisningen motiverer kirken til å engasjere seg i det offentlige rom og til beste for det samfunnet vi er en del av. Gjennom sitt diakonale arbeid er kirkene viktige samfunnsbyggere, i Norge og internasjonalt, og i samarbeid med kristne organisasjoner og institusjoner. Omsorgen for mennesker i nød er uttrykk for kirkens kall til å følge Jesu eksempel og gjøre kjærlighetens gjerning mot alle mennesker. Kirker og kristne institusjoner var de første i Norge til å etablere omsorgstilbud for samfunnets svakeste, og tusen år etter spiller vi fortsatt en viktig rolle innenfor ideell sektor. Trosbaserte sosiale tiltak er verdsatte og viktige supplement til offentlige og kommersielle tilbud.
Kirkene har ansvar for å la sin stemme lyde når viktige verdier og rettigheter trues, og når mennesker og skaperverket ødelegges. Kirkenes medlemmer oppfordres til å ta på seg ulike oppgaver i politikk og samfunnsliv.
En inkluderende strategi
Som majoritetskirke har Den norske kirke tradisjonelt hatt en sentral rolle i å representere kristen tro og tilstedeværelse i norsk offentlighet. Tidligere har dette ofte skjedd til fortrengsel for andre på en måte som har utfordret tros- og livssynsfriheten. Denne historiske uretten rettes ikke opp gjennom å fortrenge kristne kirker fra offentligheten, men snarere gjennom å gi andre aktører plass. Omdanningen av Feltprestkorpset til Forsvarets tros- og livssynskorps er et godt eksempel på hvordan dette kan gjøres. Som grunnlovsforankret folkekirke spiller Den norske kirke en særlig rolle for gravferdsforvaltning, beredskap og kirkens synlige nærvær i norske lokalsamfunn, og har i denne sammenheng et særlig ansvar for å gi plass for andre kirker og for andre tros- og livssynssamfunn.
I dag står medlemskirkene i Norges Kristne Råd sammen om å representere kristen tro i det offentlige rom. Dette oppnås best ved å samarbeide, gi rom og anerkjenne den enkelte medlemskirkes rettmessige plass. Vi vil gjennom dialog og samarbeid sørge for at vi ikke havner i en konkurransesituasjon, men stå skulder ved skulder i det store livssynsmangfoldet som finnes i Norge i dag. Samtidig står vi sammen med andre tros- og livssynssamfunn.
