Kristendom og demokrati hånd i hånd

Under fagdagen Demokrati, kristendom og kirke på Menighetsfakultet onsdag så vi tydelige bånd mellom kristendom og demokrati fra den kristne kirkens spede begynnelse og fram til i dag.

De påmeldte var mange da Norges Kristne Råd i samarbeid med Menighetsfakultetet arrangerte fagdagen.

Bakteppet er den økende polariseringen og fremveksten av antidemokratiske holdninger vi ser i verden nå. Generalsekretær i NKR, Henrik Erhard Hermansen, og Dorte Lund Kappelgaard, MF, innledet ved å rette søkelys på situasjonen i dag.

– Vi ser mørke skyer over verdenssituasjonen, økende polarisering. NKR som økumenisk organ skal legge tilrette for fellesskap hvor vi aktivt lytter og lærer og trygges i egen posisjon i respekt for andres, innledet Hermansen.

– Vi ønsker å løfte bevisstheten om hvordan vi behandler demokratiet. Med fokus på at enkeltmennesket må bli sett og hørt. Vi ønsker å se kritisk på vår egen tradisjon og måter å handle på.

Demokrati og kristendom i Europa

Professor Joel Halldorf fulgte opp med en forelesning om Demokrati og kristendom i Europa for et godt befolket auditorium. Halldorf innledet ved å stille spørsmål ved ulike religiøse motiver vi ser fremmet i tilknytning til krigen, og ikke minst i Trumps USA.

– Vi finner det i krigen mot Ukraina, i Trumps kampanje: Nesten alle konflikter har en religiøs eller åndelig dimensjon. Hva er det vi ser i USA? Representerer den tabloide retorikken vi ser her kristendommen? Eller brukes den bare for retorikkens skyld? spurte Halldorf og pekte på de tydelige koblingene mellom autoritær høyrepopulisme og kristendom.

– Hva skal kirker gjøre i en slik situasjon? Slik politikken ofte er et speilbilde av religion, ser vi også sammenhengen mellom religion og politikk i kirken.

Han stilte spørsmålet om hvorvidt kristendommen kan anses som en forutsetning for demokratiet, eller om demokratiet som politisk modell tar avstand fra kristendommen.

– Fra det romerske imperiet kom kristendommen til å forme og formes av den politiske makten i Europa. Etter opplysningstiden skjedde det så en viss separasjon, noe som igjen vekket spørsmålet om nettopp forholdet mellom religion og demokrati.

Vi trenger en teologi som henviser til en dypere forståelse av kristen teologi, som noe som bør lede mot frihet og kjærlighet og demokrati. – Prof. Joel Halldorf

Halldorf behandlet både filosofi og teologi, politikk – filosofer, kirkefedre og historiske epoker – med dybdeanalyser salen tok med seg videre inn i workshops etter lunsj.

Blant annet var han tydelig på at vi trenger en teologi som henviser til en dypere forståelse av kristen teologi, som noe som bør lede mot frihet og kjærlighet og demokrati. Ellers er det ikke snakk om kristendom.

Demokrati og kristendom i Norge – et historisk perspektiv.

Etter Halldorf tok dekan og professor i kirkehistorie, Ingunn F. Breistein, over med en innføring og analyse om Demokrati og kristendom i Norge – et historisk perspektiv. Hun tok utgangspunkt i skillet mellom det lavkirkelige og det høykirkelige.

Går flere nå i retning av mer autoritære styreformer?

Hun fulgte opp med analyser om deres – og frikirkenes – rolle i demokratiet. Og hvordan vi så fremvekst av styrket demokrati i både lavkirkelige bevegelser, og i frikirkelige. – Lavkirkeligheten grunnla demokratiske organisasjoner med ulik grad av stemmerett og valgbarhet, og har en tydelig demokratisk struktur.

Hun stilte likevel det betimelige spørsmålet gitt det tematiske bakteppet: – Går flere nå i retning av mer autoritære styreformer?

Breistein dro oss gjennom historien fra utvandringen av kvekerne og baptistene til frikirkeligheten i dag. Hun så på hvilken betydning har frikirkene hatt for demokratisk utvikling. Frikirkene ville skille kirke og stat, men vært sentral i en lang økumenisk tradisjon: De organiserte seg blant annet i Frikirkerådet som etterhvert gikk inn i Norges Kristne Råd.

Deretter fulgte Øyvin Brun Andersen, stipendiat, MF vitenskapelig høyskole, opp med flere historiske betraktninger.

Kirkenes rolle i demokratiske krisetider

Ragnar Misje Bergem, førsteamanuensis MF vitenskapelig høyskole, fulgte deretter opp med noen teologiske refleksjoner om demokrati, som han kalte «Det delte livet».

«Hva er kirkenes rolle i dagens demokratiske kriser?»

Han kalte blant annet Trumps kristendom for en slags «Disney-versjon». Han pekte på at Trump og co. på mange måter snakket om en type middelalderkatolisisme – at de på mange måter søkte tilbake til denne forestillingen.

– Vi kan ikke være naive til kristendommens anti-demokratiske side, sa han med henblikk på denne Disney-kristendommen til Trump.

Han presenterte to idealer for et kristent demokrati, gitt av filosofen Lacordaire:

• Den som har mye, skal gi til de som ikke har noe
• De som står høyt oppe, må ydmyke seg for å tjene med de som står lavt.

Dette kalte ham «Det delte livet»: På den ene siden et fellesskap i Kristus gjennom ånden. (Demokratiet). Versus det å skulle være «av denne verden»: Som om det er å lukke seg ute fra et slikt fellesskap. Her påpekte han likevel det vanskelige med å dele disse værender i to deler:

– Jesus kom til verden: Gud selv er et kjærlighetsfellesskap. Gud åpner veien til et liv i dette fellesskapet.

Han trakk linjene til Haugianerne, der vi så mange styrkede rettigheter, blant annet for kvinner.

Deretter fulgte workshops og panelsamtale

Panelsamtalen handlet om Kirkesamfunn og demokrati: «Hvordan forstår ulike kirker seg som demokratiske fellesskap og som aktører i samfunnsdemokratiet? Hva er selvforståelsen og teologien på dette området, og hvordan ser det ut i praksis?»