Mandag ettermiddag skjedde et helt spesielt møte. For i en tid med sterk polarisering gikk en muslim, en jøde og en kristen i motsatt ånd med en felles erklæring om fred.
Ettertrykkelig behov for dialog
Stiftelsen Dialog for fred tok initiativ til dialog mellom de religiøse lederne Nehmat Ali Shah, sjefimam og leder av Imamrådet i Norge, Joav Melchior, rabbiner i Det Mosaiske Trossamfund og Pål Kristian Balstad, domprost i Oslo, Den norske kirke.
Domprost i Oslo, Pål Kristian Balstad , sier det mørke bakteppet fra krigen i Midtøsten og Gaza gjorde treffet nødvendig: – Dette er et gryende arbeid for dialog her i Norge, for vi ønsker både å lytte til hverandre og lære av hverandre. Men vil vil også si tydelig fra til alle som vi representerer, at vi står opp for fred, rettferdighet og frihet for alle, sier Balstad.
Felles fredserklæring – i dialogens og fredens fortegn mot polarisering
Dialogen endte i en felles fredserklæring, som ble lest opp på markeringen. Erklæringen tar utgangspunkt i hvordan de tre religionene ønsker fred i verden, spesielt i Gaza og Midtøsten. Du kan lese erklæringen nederst i denne artikkelen.
Budskapet er: Politisk uenighet er greit, men hetsen og polariseringen som flere minoritetsgrupper, enten det er jøder, muslimer eller palestinere, nå opplever, er uakseptabel.
– Vi skal lytte mer til hverandre. Fred betyr ikke at alle er enige, men vi kan på tvers av meninger komme sammen og si at vi ønsker å jobbe for en bedre verden, sier rabbiner og leder for det mosaiske trossamfunn, Joav Melchior til VG.
Fredserklæringen som ble underskrevet lyder:
Det er en tid for alt, nå er den inne for oss. I dag står vi sammen i respekt for hverandre, og vi ser og erkjenner hverandres sorg og lidelse. Vi står opp mot vold og hat, og vi nekter å være fiender. Verdier som fred, kjærlighet og menneskeverd står vi og hver våre religioner sammen om. Vi vil ha fred! Selv om vi kan ha ulike perspektiver og politiske syn på veien videre, er det viktig for oss å stå sammen i vårt engasjement og vår visjon om budskapet for fred. Vi er dypt bekymret for utviklingen i verden de siste årene, og det gjelder spesielt krigen i Gaza og Midtøsten. Hver for oss og sammen må vi gjøre alt vi kan for å stanse krigen og de enorme lidelsene. Ethvert menneskes liv er en hel verden, og altfor mange uskyldige har blitt rammet. – Vi ønsker fred, frihet og trygghet for alle, både palestinere og israelere – Uten at det går på bekostning av den andre. Her er vi naboer og venner, innbyggere i samme by. Våre barn leker i samme gate, og vi skal fortsette å leve sammen. Vi skal lytte til hverandre selv når uenigheten er stor, og vi vil lære våre barn at engasjement ikke må bli til hat. I denne byen skal det være plass for alle, for ulike religiøse ståsteder og politiske ytringer. Det er det som skaper den freden vi setter pris og må verne om i landet vårt. Vi vil sammen arbeide for trygghet, rettferdighet og fred.
Religiøse ledere reflekterte over fred
Etter at fredserklæringen ble underskrevet, leste representanter fra de tre abrahamittiske religionene opp fredsrefleksjoner ut fra deres tro og tradisjon. Her delte Joav Melchior, rabbiner i Det Mosaiske Trossamfund, Masoom Zubair, styreleder for Islamsk Råd Norge og generalsekretær Erhard Hermansen fra Norges Kristne Råd sine perspektiver.
Her er det kristne perspektivet formidlet av Hermansen:
Gud er fredens Gud, og den kristne troen er en fredstro.
Fred er et sentralt begrep i Bibelen, vår hellige bok, og fredsarbeid er koblet til kjærlighetsbudet, – Derfor har kirken alltid vært opptatt av fredsarbeid og ønsker å stå opp for mennesker som lider under vold og krig, selv om vi gjennom historien ikke alltid har klart å leve opp til våre freds-idealer og Jesu forbilde.
Bibelen er full av vers om fred, og ordene «Guds fred» brukes gjentatte ganger for å beskrive det som skal bevare våre hjerter og tanker, fra hat og ondskap, og i kjærlighet, glede og fred. (Fil. 4)
Hos profeten Mika kan vi lese: «De skal smi sverdene om til plogskjær og spydene til vingårdskniver. Folk skal ikke løfte sverd mot folk, ikke lenger læres opp til krig, men enhver skal sitte under sin vinstokk og sitt fikentre, ingen skal skremme dem. For Herren over hærskarene har talt. Hvert folkeslag vandrer i sin egen guds navn; men vi skal vandre i Herren vår Guds navn, evig og alltid». (Mika 4.3b-5)
Jesus, han som i bibelen blir omtalt som Fredsfyrste, sier det slik i den største talen hans, Bergprekenen; «Salige er de som skaper fred, for de skal kalles Guds barn». (Matt. 5.9) Så sentralt er kallet til å skape fred.
Vi tror at Jesus er vår fred, at det er en fred vi har fått tilgang til gjennom troen, og at vi skal la Jesu fred få plass i hjertene våre.
Derfor inneholder bønnen som ofte refereres til som Frans av Assisi sin bønn, ordene: «Herre, gjør meg til et redskap for din fred».
Moder Theresa oppsummerte dette med disse ordene «Stillhetens frukt er bønn. Bønnens frukt er tro. Troens frukt er kjærlighet. Kjærlighetens frukt er tjeneste. Tjenestens frukt er fred.»
Siste kommentarer