Kristenrettsjubileet var en lysende kontrast til den bekmørke asylpolitiske virkeligheten.
Av Håkon Sigland, administrasjonsleder i Norges Kristne Råd, og Lemma Desta, Migrasjonsrådgiver i Norges Kristne Råd
«Hvilke verdier tar vi med oss, hver og en av oss, og som samfunn?» Spurte Jonas Gahr Støre seg i festtalen under kristenrettsjubileet på Moster forrige helg. Han svarte seg selv i god tro «… på at vi alle har samme menneskeverd, at vi har ansvar for vår neste, og at det er spesielt viktig å skape et samfunn hvor minoriteter ikke blir diskriminert …»
Hva gjør så norske myndigheter for å nære håpet til Støre med handlekraft? Ingenting, er svaret vi får når vi søker etter eksempler.
Bare tre dager etter festen deltok vi på Asylpolitisk konferanse. Her innledet FNs høykommissærer for flyktninger og forskere. Engasjerte mennesker og asylsøkere fortalte grove historier om systemsvikt. Den sterkeste blant dem var fortellingen om de forsvunne asylbarna: I løpet av årene 2015-2022 har 432 mindreårige barn sporløst forsvunnet fra asylmottak, viser tall fra NRK. Noen har forsvunnet av egen vilje, streifet videre på jakt etter livet de vil leve. De mange finner er snarere kriminelle nettverk; menneskehandel, misbruk, vold og død.
Hva gjør så norske myndigheter for å nære håpet til Støre med handlekraft? Ingenting, er svaret vi får når vi søker etter eksempler.
Førsteamanuensis ved Politihøgskolen Stavern Egil H. Olsvik har gjort en studie om politiets etterforskningsarbeid av de savnede asylbarn. Denne viser at det i beste fall blir registrert som en forsvinningssak. Deretter blir det henlagt. Barneombudet og Likestillings- og diskrimineringsombudet skulle følge opp saken om jenta som for tre måneder siden forsvant like etter ankomst på asylmottak. Siden har det blitt stille. SV foreslo etter oppslagene en tiltakspakke som ble nedstemt i Stortinget av de fire store partiene av AP, SP, H, og Frp. Det ble satt strek over saken.
Var det en norsk jente som forsvant ville man satt himmel og jord i bevegelse, nyheten ville rullet over forsidene og redningshelikoptre flydd over himmelen, mens Røde kors ville gått manngard i norske skoger. Norske barn har nemlig rettigheter. Det har ikke asylbarna. Når humanitære organisasjoner etterlyser handling, lyder ofte den sedvanlige «… det er dypt beklagelig, men …»
Dette er ikke godt nok. Det viser at verdiene Støre og co festtalte sin tro på slett ikke er «med oss, hver og en av oss, og som samfunn». For asylsaken viser så tydelig at i praksis har vi ikke alle samme menneskeverd, det blir ikke «tatt ansvar for vår neste», og vi har ikke «et samfunn hvor minoriteter ikke blir diskriminert».
Kanskje finnes likevel et håp om at du, Gahr Støre, kan gjøre dine ord til annet enn en festtale. At de kan vise seg i konkret politikk i form av bevilgninger og tiltak som beskytter de svakeste slik at vi fremdeles kan kalle oss et rettssamfunn.
Siste kommentarer