Er Grunnlovens kristne og humanistiske verdier verdier for alle? Vi tok samtalen i Vetle Amfiet på Moster med unge religiøse og ikke-religiøse skikkelser.
Grunnlovens §2 hevder at Norges verdigrunnlag er den kristne og humanistiske arven, med sikte på å sikre demokrati, rettsstat og menneskerettigheter. Dette reiser et filosofisk spørsmål: Er disse verdiene kristne, humanistiske, eller en blanding av begge? Kan de oppfattes som universelle prinsipper, eller er de knyttet til spesifikke tradisjoner?
Fredagens verdisamtale ble arrangert av Norges Kristne Råd og Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn og var en fortsettelse av en samtale vi startet i Kulturkirken Jakob i vinter. På fredag tok vi den videre sammen med unge religiøse ledere. Arenaen kunne ikke vært bedre: Tusenårsjubileet for kristenretten på Moster.
Det er blitt sagt om loven vi nå markerer at den var starten på det vi i dag kaller «kristne og humanistiske verdier».
«De kristne og humanistiske verdier både fordrer og befordrer toleranse og gir rom for andre kulturer og skikker. De begrunner den demokratiske rettsstat som rammen rundt jevnbyrdig politisk deltakelse og debatt. De framhever nestekjærlighet, forbrødring og håp, vektlegger muligheten for framgang gjennom kritikk, fornuft og forskning, og betoner at mennesket selv er en del av naturen ved sin kropp, sine behov og sine sanser.» Står det i en tidligere offentlig utredning.
Med dette som utgangspunkt spurte vi oss igjen: Er Grunnlovens kristne og humanistiske verdier verdier for alle?
Samtalen ble ledet av Håkon Sigland fra Norges Kristne Råd, og vi hadde med oss representanter fra Den norske kirke (Elise Skjærven Aas), Muslimsk dialognettverk (Sajid Raheem), Norges Unge Katolikker (Stephen Trotter) og Human-Etisk Ungdom (Christian Lomsdalen).
Sajid Raheem fra Muslimsk dialognettverk mente at de kristne verdiene i Grunnloven også er verdier muslimer kan stå bak. Han pekte på at verdiene fremmer menneskeverd, frihet, likestilling og solidaritet, som mange anser som universelle. Christian Lomsdalen fra Human-Etisk Forbund argumenterte på sine side for at verdiene i Grunnloven først og fremst er humanistiske, og at de ikke nødvendigvis er knyttet til en bestemt religiøs tradisjon.
Elise Skjerven Aas fra Den norske kirke løftet opp rettferdighetsprinsippet som den viktigste verdien i Grunnloven. Hun understrekte at rettferdighet er en grunnleggende kristen verdi, men også en universell verdi som kan samle mennesker på tvers av ulike tros- og livssynssamfunn.
Stephen Trotter fra Norges Unge Katolikker legger til at menneskeverd er den viktigste verdien, og at fordi vi er skapt av Gud i Guds bilde, har vi en helt ukrenkelig verdi. Han mener dette er den grunnleggende kristen-humanistiske verdien som setter premissene for alle andre verdier.
