I vindfulle Reykjavik var de nordiske og baltiske økumeniske rådene samlet fra mandag 29 januar til torsdag 1 februar. Her har vi diskutert og samsnakket oss om en rekke teologiske temaer og samfunnsutfordringer.
For andre gang møttes de nordiske kristne rådene etter koronapandemien, denne gangen i snøstorm på Island. Igjen ser vi hvor fruktbart det er å ha en fysisk samling. Diskusjonene og samtalene blir mer nærgående, åpne og ærlige – ikke minst er det viktig at man får snakket sammen om temaer alle er opptatt av på tvers av de nordiske landegrensene. Dette inkluderer også Island, som til tross for at de ikke har et fullt oppegående økumenisk råd likefullt er representert gjennom én enkelt person som i praksis fyller denne rollen.
Rapporter fra de ulike landene
Vi startet likegodt mandagen med en gjennomgang av arbeidet som er blitt gjort i de ulike landene det foregående året på følgende områder: Klima, migrasjon, samt evaluering av generalforsamlingen i CEC. Disse temaene og spørsmål relatert til de enkelte punktene ble gjennomgått og diskutert gjennom første del av dagen, godt ledet av Mayvor Wärn-Rancken, generalsekretær i Finlands Kristne Råd.
De fleste hadde reist langt denne dagen, så programmet startet seint på ettermiddagen og sluttet tidlig på kvelden med felles middag og gode samtaler.
Karbonfangst og meteorologi på agendaen
Tirsdagen ble en dag fylt med ulike perspektiver på klima, fra det rent teologiske til det vitenskapelige. Først ut var Sigridur Gudmarsdottir som delte perspektiver knyttet til hennes teologiavhandling. Hva kan vi lære av ulike dåpspraksiser hos ulike folkegrupper rundt i verden? Og hva er vannets betydning i ulike kulturer? Hvordan kan vi se dette i lys av vår teologi og klimaendringer som påvirker vannkvalitet osv?
Videre fikk vi besøk av en islandsk meteorolog som har forsket på klimaendringene i over 30 år. Dataene og statistikken som Halldor Bjørnsson presenterte understrekte alvoret vi alle står ovenfor, men som mange ikke vil ta inn over seg. Vi har virkelig forsømt forvaltningen av skaperverket. Spesielt ble det framhevet hvor viktig polområdene er for livet på jorden, og at klimaendringene skjer mye fortere i arktiske og antarktiske områder enn eller på jordkloden.
Etter noen innholdsrike timer inne i konferanselokalene var det godt å få komt seg ut i frisk islandsk luft. Etter lunsj denne dagen tok vi nemlig turen til det største geotermiske kraftverket på Island, et sted hvor de også fanger klimagasser og fører de dypt ned i den vulkanske berggrunnen for å bli lagret der. Det var utrolig interessant å få se dette på nært hold, og det viser også at vi har verktøy for å få bukt med forurensningen i verden dersom vi er villige til å oppskalere slike virksomheter.
Katolsk messe
Da vi kom tilbake fra det islandske høylandet tok vi turen til Den katolske kirken på Island. Her fikk vi høre utførlig utgreiing om katolisismens historie på Island. Etterpå ble det hele avrundet med en katolsk messe, anført av Den katolske biskopen på Island. Mange av deltakerne uttrykte begeistring over å få innblikk i et kirkesamfunn som man kanskje ikke har hatt så mye med å gjøre.
Erstatningsteologi, fornorskning og Nikea 325
Onsdagen ble en dag for de litt tyngre diskusjonen. Dagen startet med en sesjon om interreligiøs dialog og fredsarbeid. Hvordan skal vi som kristne forhold oss til jøder og muslimer? Hva kan vi lære av historien? Hva er erstatningsteologi og hvordan har det påvirket kristne kirker gjennom historien? Og hvordan kan vi ha dialog samtidig som vi skal være tydelig på vår egen tro? Dette munnet ut i en diskusjon om hvordan vi forholder oss til konflikten mellom Israel og Palestina. Mange ulike tanker beveget seg i rommet, men stemningen var likefullt behersket og respektfull.
Etter bolk én gikk Berit Hagen Agøy (bildet til høyre) i gang med å orientere deltakerne om arbeidet Den norske kirke har gjort og skal gjøre i forbindelse med Sannhets- og forsoningskomisjonens rapport om hvordan norske myndigheter har behandlet samene i Norge gjennom historien. Her bærer kirken sin del av ansvaret, noe Den norske kirke er seg bevisst og skal arbeide med i tiden framover. Det ble delt mange grelle eksempler på hvordan nordmenn gang på gang har sviktet samene og deres rettigheter, både gjennom tvang og sjikanering. Viktige episoder å lære av fra fortiden slik at vi kan ta en annen kurs inn i framtiden.
Siste bolk denne dagen fikk vi en historisk gjennomgang av historien og prosessene fram til Nikea i 325 og publiseringen av den nikenske trosbekjennelsen i 381, samt veien videre fram til reformasjonen. Hva er det vi tror på? Hvilke valg ble tatt på veien fram til der vi er i dag? Professor John Kaufman (bildet til venstre) fra MF dro oss elegant gjennom historiens gang i ren Hans Rosling stil. Dette førte til mange refleksjoner om blant annet hvor normalt det er å ha teologiske diskusjoner og uenigheter. Uenighetsfellesskap ble framhevet som noe vi bør trakte mer etter i våre sammenhenger, at det ikke er hverken farlig eller uvanlig å være uenig.
På kvelden dro alle deltakerne til den vakre Hallgrimskirkjan i Reykjavik hvor vi fikk høre både orgelkonsert og feire nattverd sammen. Generalsekretær Erhard Hermansen prekte til deltakerne her før vi delte måltid. Det ble en vakker og minnerik seanse.
Hvordan ha enhet i en voldelig og urolig verden?
Siste dagen hadde den finske delegasjonen allerede forlatt oss, men samtalene og forelesningen fortsatte med uforminsket styrke. Vi begynte der vi slapp dagen i forveien; Sofia Camnerin (generalsekretær i Sveriges Kristne Råd) tok oss gjennom temaet for boken hennes om enhet og hvordan vi kan ha enhet og kjærlighet til hverandre i en så polarisert og krevende verden som vi har i dag. Hvordan ser det ut i praksis å elske sine fiender?
Vi var alle slitne og trøtte etter fire dager med krevende og viktige temaer. Vi har hatt veldig gode dager og godt fellesskap sammen med fine kollegaer fra resten av Norden og Estland.
Siste kommentarer