Barne- og familiedepartementet sendte i dag ut forslag til endringer i trossamfunnsloven på høring. Barne- og familieminister Kjersti Toppe sier til Vårt Land at de håper at vi gjennom dialog kan få til de endringene vi mener er riktige.
Norges Kristne Råd har tidligere etterlyst en bedre dialog rundt endringene, og er glade for at de i ny høringsuttalelse viser samarbeidsvilje.
– I dette ser vi intensjonen om en aktivt støttende religionspolitikk der dialogen inngår som et bærende element, sier generalsekretær Erhard Hermansen.
Han viser til at høringsnotatet fremmer ulike modeller og forslag som inviterer tros- og livsynssamfunnene til en dialog rundt disse.
– Vi er glade for at departementet har et ønske om dialog, og vurderer høringen som en invitasjon til hvordan samarbeidet og dialogen mellom tros- og livssynssamfunnene og myndighetene kan styrkes – ikke bare som et rent lovforslag.
I høringsnotatet ber departementet «… om innspill til hvordan dette samarbeidet og dialogen kan styrkes. Det er videre tatt inn i høringsnotatet at departementet vil se nærmere på hvordan statsforvalterne ivaretar ansvaret for tilskuddsforvaltningen og tilsynet med tros- og livssynssamfunnene».
– I dette ser vi intensjonen om en aktivt støttende religionspolitikk der dialogen inngår som et bærende element, sier generalsekretær Erhard Hermansen.
Han viser til at høringsnotatet fremmer ulike modeller og forslag og inviterer tros- og livsynssamfunnene til en dialog rundt disse.
Antallskravet
Et ønske som ikke ble innfridd var at dagens antallskrav på 50 medlemmer ble videreført. Han sier til Vårt land at håpet er at det ikke økes i den grad det skaper uoverkommelige problemer for mindre kirkesamfunn. Han trekker her frem utfordringene det får blant annet for Kvekersamfunnet.
– Kvekersamfunnet har til tross for sin beskjedne størrelse, vært en plogspiss for religionsfriheten i det norske samfunnet i over 200 år. De står også i en særstilling teologisk, som gjør det vanskelig for dem å slå seg sammen i forbund med andre trossamfunn. Tilsvarende gjelder for flere av Norges Kristne Råd sine medlemssamfunn. Vi håper derfor at det ikke må økes til mer enn 100 medlemmer.
Han peker på paragraf Grl §2 i grunnloven som sier at «Alle tros- og livssynssamfunn skal understøttes på lik linje.»
– Dersom som antallskravet blir så stort at et mange mindre tros- og livssynssamfunn blir utestengt fra registreringsordningen, kommer det tydelig på kant med dette.
Likestillingskravet
Departementet skriver innledningsvis i høringen
Fra høringsnotatet: Departementet mener en modell der tros- og livssynssamfunnene som skal kreve tilskudd etter trossamfunnsloven, må forplikte seg til å jobbe for å oppnå 40 prosent kvinner og 40 prosent menn i de styrende organene til samfunnet, er den mest aktuelle.
– Vi støtter kravet og mener intensjonen i dette allerede er ivaretatt blant våre medlemskirker. Man vil jobbe for å oppnå denne kjønnsbalansen, men ikke alle er der enda, og det vil komme avvik, som blant annet henger sammen med at dette er verv basert på frivillig engasjement, og hvem man til enhver tid får et ja fra avhenger av mange faktorer, sier Hermansen.
Han peker også på påstanden om at mangelen på menn i enkelte styrende organer i kristne kirker og trossamfunn er et utrykk for diskriminering av menn.
– Det er grunn til å tenke alvorlig igjennom om et kvoteringskrav som er tenkt å bidra til å løse et likestillingsproblem, bidrar til å skape problemer for trossamfunn som ønsker å praktisere likestilling.
Demokratikravene
– Dette er helt uproblematisk. Som kristne er vi kalt til å være gode samfunnsborgere, og arbeide mot hat og vold.
Saken behandles nå videre i Religionspolitisk utvalg.
Norges Kristne Råd kommer til å se videre på dette over sommeren.
– Her vil Religionspolitisk utvalg i NKR møtes for å kartlegge reaksjoner og tilbakemeldinger på forslagene fra de forskjellige medlemssamfunnene, og vi vil deretter utforme et høringssvar, sier Hermansen.
SE OGSÅ:
Siste kommentarer