Mens første del av generalforsamlingen handlet om konstituering og en rekke hilsener kom generalforsamlingens første keynote speaker med et sterkt budskap. Den belarusiske politikeren Sviatlana Tsikhanouskaya bønnfalt kirkeledere om å bruke sin makt til å støtte mennesker i tidligere Hviterussland: kreve løslatelse av politiske fanger, spesielt de med eksisterende helsetilstander som kreft og diabetes, kreve tilgang til gudstjenestesteder, holde offentlige tjenester og bønner for Hviterussland og legge til rette for dialog.
«Når imperier snakker om brorskap, har de en tendens til å kvele mindre nasjoner og land i sine ‘broderlige’ klemmer»
I 2020–2023 ble Sviatlana Tsikhanouskaya et symbol på den fredelige kampen for demokrati og sterk kvinnelig ledelse. Hun snakket om den politiske situasjonen i tidligere Hviterussland og krigen i Ukraina, og beskrev begge disse situasjonene som en konflikt mellom brødre, med en angriper som vrir på forestillingen om brorskap for å hevde sin dominans. «Når imperier snakker om brorskap, har de en tendens til å kvele mindre nasjoner og land i sine ‘broderlige’ klemmer», sa hun.
– Ekte brorskap må være en følelse blant likeverdige: det forutsetter likhet. Ekte brorskap søker ikke å utnytte eller skade, sa politikeren. I Hviterussland har kvinner og troende spilt en betydelig rolle i å opprettholde disse sannhetene, understreket Tsikhanouskaya.
– Gjorde inntrykk
Internasjonal direktør i Kirkerådet i Den norske kirke, Einar Tjelle forteller at foredraget til den kjente demokratiforkjemperen Sviatlana Tsikhanouskaya fra Belarus gjorde særlig inntrykk på ham. – Hun oppfordret oss til å be for og arbeide for løslatelse av politiske fanger. Hun har selv ikke hørt fra den fengslede mannen sin på 3 måneder. Kirkene i Europa må engasjere seg for fred og frihet både i Ukraina og Belarus, oppfordret hun, sier Tjelle.
Tsikhanouskaya understreket at kirker og kirkeledere i Hviterussland å finne på begge sider av konflikten. Mange har risikert sin frihet og til og med sine liv for å forsvare idealet om ikke-vold, andre har imidlertid blitt medskyldige ved å velsigne krig og undertrykkelse. – Undertrykkende regimer prøver alltid å kontrollere mennesker med tro – gjennom undertrykkelse, manipulasjon og noen ganger til og med gjennom privilegier – ved å kjøpe lojaliteten til kirkeledere, sa hun.
I dagens Europa kan religiøse samfunn og troende «spille en betydelig rolle i å fremme fred i samfunnet, opprettholde håp under tyranniets åk og bidra til demokratisk transformasjon,» konkluderte Tsikhanouskaya. «Folk hvis tro lærer dem å ikke drepe, ikke stjele, ikke bære falskt vitnesbyrd, som ærer Gud mer enn politiske ledere, hvis moralske styrke er styrket av deres tro – er ekstremt farlige for diktaturer og ekstremt nødvendige i demokratier.»
Lederen for den demokratiske bevegelsen i Belarus oppfordret de europeiske kirkene til å be for folket i Hviterussland og Ukraina, og heve stemmene sine for «ekte fred, ekte brorskap og sann kjærlighet», og la til: – I dagens Europa kan religiøse samfunn og troende spille en betydelig rolle i å fremme fred i samfunnet, opprettholde håp under tyranniets åk og bidra til demokratisk transformasjon.
– Variert
Einar Tjelle synes de to første dagene har vært fine.
– Jeg har opplevd generalforsamlingen så langt som bra. Det er mye variasjon i både språk, form og hva som de ulike kirkene er opptatt av. Men denne variasjonen er også viktig – det mangfoldige Fellesskapet beriker.
Tjelle sitt håp er at generalforsamlingen kan samle seg om viktige temaer som vi kan jobbe sammen om i årene som kommer. – Conference of European Churches har en liten stab, men som vi sier i Norges Kristne Råd:, «Kirkene Sammen!», da kan store ting skje, understreker han.
Siste kommentarer