Kristi kjærlighet beveger verden til forsoning og enhet

Onsdag ankom rundt 4000 ledere fra Kirkenes Verdensråd sine 352 medlemskirker Karsruhe for Kirkenes Verdensråd sin generalforsamling. Den norske delegasjonen består av medlemmer fra fem av Norges Kristne Råd sine medlemskirker og to tilsluttede økumeniske organisasjoner. Til sammen deltar rundt 30 fra Norge under generalforsamlingen.

Under åpningstalen understreket styreleder Agnes Aboum at i Kristi kjærlighet ligger nøkkelen til vår enhet. – På sitt beste er generalforsamlingen en åndelig feiring av kraften i Guds kjærlighet til å fornye våre sinn og hjerter, slik at vi kan bli en motkulturell kraft, drevet av solidaritet med de mest sårbare menneskene og Guds skapelse, sa hun.

Store kontraster

Berit Hagen Agøy utenfor kongressenteret hvor generalforsamlingen holdes

– Det fineste med å være her på generalforsamlingen er alle møtene med folk fra hele verden. Å treffe mennesker som lever under helt andre kår og tenker ganske annerledes enn meg, er både inspirerende og utfordrende.  En ser seg selv og kirka og samfunnet i Norge med nye briller, samtidig som en lærer mye om andre måter å leve på, sier Berit Hagen Agøy, styreleder i Norges Kristne Råd og internasjonal direktør i Den norske kirke.

– Vi er veldig forskjellige folk her, likevel oppleves det som at vi er nære venner fordi vi deler troen, kallet og håpet om at kirka skal bidra til å gjøre verden til et bedre sted, sier hun og legger til, gudstjeneste med musikk, sang og liturgier fra hele verden minner om hvor stor og fantastisk Guds kirke på jorda er.

Generalsekretær i Norges Kristne Råd, Erhard Hermansen forteller om en generalforsamling som også preges av store kontraster. – Her er fest og glede, men samtidig et dypt alvor. Mange inspirerende møter blir kombinert med en agenda der presserende og eksistensielle utfordringer står sentralt, sier han.  – I alle verdensdeler er mennesker på flukt. Det er krig, konflikt, matmangel, sultkatastrofer, og klimaendringer. Det er også en overhengende fare for økonomiske krise. Hva gjør dette med oss? Hvordan skal vi håndtere det? Å møtes som et globalt, økumenisk kirkefellesskap er en mulighet for oss til å respondere på disse spørsmålene i fellesskap. Sammen kan vi være med å løfte håpets kraft i vår felles tro, understreker Hermansen.

– Den er fargerik og viser hele bredden og dybden i det kristne fellesskapet. Slik beskriver Per Anders Sandgren, prest i Den svenske kirken i Norge, sin opplevelse av generalforsamlingen. 

– Mangfoldet og ulikhetene kommer til uttrykk iblant annet diskusjoner og gudstjenester, men samtidig blir deltakerne også stadig minnet om fellesskapet vi har i Jesus Kristus. Det er denne doble jeg tar med meg fra dagene; vi er et broket mangfold som har en og samme tro og ett og samme håp, sier Sandgren. 

Han legger til at den kanskje viktigste effekten av disse møtene er at vennskap med enkeltpersoner bygger respekt for hverandres tro og tradisjon. Vi trenger den respekten for hverandre hvis vi skal klare å realisere Jesu ønske, at vi «må være ett for at verden skal tro».

Duen som advarsel og symbol på håp

Tysklands president, Frank-Walter Steinmeier talte også til generalforsamlingen på åpningsdagen. En tale som både inspirerte og provoserte. Spesielt tydelig var han da han adresserte krigen i Ukraina.

– Det er også representanter for den russisk-ortodokse kirke her i dag. Det at de er her er ikke noe vi skal ta for gitt i disse tider. Jeg forventer at denne generalforsamlingen ikke sparer dem for sannheten om denne brutale krigen og kritikken av rollen til deres kirkeledere, sa Steinmeier. 

Tysklands president, Frank-Walter Steinmeier under talen til generalforsamlingen

Han la til, – Ja, gang på gang blir kristne kalt til å være brobyggere. Det er og forblir en av våre viktigste oppgaver. Men å bygge broer krever vilje på begge sider av elva; en bro kan ikke bygges hvis den ene siden river ned pilarene som støtter den. I forkant av generalforsamlingen ble det gitt uttrykk for at dialog i det minste burde muliggjøres. Ja, men dialog er ikke et mål i seg selv. Dialog må få frem det som skjer. Dialog skal rette oppmerksomheten mot urettferdighet, skal identifisere både ofre og gjerningsmenn – og deres håndlangere. Likevel kan dialog som ikke går utover fromme ønsker og vage generaliseringer i verste fall bli en plattform for rettferdiggjørelse og propaganda. Hva slags dialog skal vi delta i her? Det er valget denne forsamlingen må ta, og Tysklands holdning – jeg snakker her også på vegne av den føderale regjeringen – er klar, sa president Frank-Walter Steinmeier

Han reflekterte også over symbolene i logoen til generalforsamling: sirkelen, veien, korset og duen.

– Sirkelen representerer tradisjonelt hele verden, jorden. Veien indikerer at vi har hver vår egen individuelle vei å følge, men våre lokalsamfunn, våre kirker er også alltid i bevegelse. Korset forblir det avgjørende tegnet på kristen identitet, og duen er et symbol på fred, som så mange mennesker mangler og som vi lengter så inderlig etter, og i mange tradisjoner et symbol på Den Hellige Ånd, sa han.

For oss i dag bør denne duen være både en advarsel og et symbol på håp, sa Steinmeier. En advarsel om å gjøre alt i vår makt for å sikre at den menneskeskapte katastrofen med ukontrollerte klimaendringer ikke inntreffer, sa han. I denne sammenhengen har vi kristne et spesielt ansvar, for skapelsen er lagt i våre hender, i vår omsorg, for at vi skal beskytte.

Sterke budskap fra kirkeledere fra Ukraina

– Første plenumssamling på fredag startet med taler fra Ukrainas to ortodokse kirker. Det var veldig sterkt, sier Erhard Hermansen. 

Erhard Hermansen i samtale med representanter fra den ukrainske delegasjonen til generalforsamlingen

Både erkebiskop Yevstratiy i Den ortodokse kirke i Ukraina og professor Sergii Bortnyk fra Den Ukrainske ortodokse kirke gav uttrykk for at de satte pris på de økumeniske organisasjonene og deres sterke posisjon om den russiske aggresjonen og deres appeller til den russiske patriarken Kirill. – Ingen har rett til å velsigne aggresjon, ingen har rett til å rettferdiggjøre krigsforbrytelser og folkemord,» sa erkebiskop Yevstratiy.

– I tillegg til å fortelle om krigen, appellerte de til generalforsamling om å være vitner til de urettferdige overgrepene som foregår, men også om forbønn for fred og frihet og ønsket om medlemskap i Kirkenes Verdensråd, sier Erhard Hermansen. – To unge stemmer fra Ukraina ga også sine perspektiver og minnet om at omverdenens hjelp er nødvendig nå, men også i lang tid fremover, forteller han.

Generalsekretær Erhard Hermansen har de siste dagene hatt samtaler med flere av de ukrainske gjestene som deltar på generalforsamlingen og blir oppdatert på utviklingen etter at han selv besøkte landet i juni. De forteller også hvor viktig besøket vi gjorde til Ukraina var for dem

– Det russiske imperiet prøver å viske ut oss. Vi ber dere om å være våre vitner. Vi ønsker vår frihet. Vær barmhjertig mot oss, fortsett å støtte oss. Vi ønsker å snakke for oss selv og bli medlemmer av Kirkenes Verdensråd som vår egen ortodokse kirke, sa erkebiskop Yevstratiy under plenumssamlingen fredag. 

Klimakrise

Ved siden av krigen i Ukraina er klimatrusselen et viktig tema under generalforsamlingen.

Demonstrasjon for klimasaken samlet både delegater, frivillige og mediefolk under generalforsamlingen

På skaperverkets dag sa Julia Rensberg, delegat for Den svenske kirke og representant for Samerådet i den svenske kirken, – Jeg er en del av det samiske folket, og i dag feirer vi skapelsesdagen – og for meg er det et stort paradoks. Naturen er fantastisk, magisk, skjønn, og vi trenger moder jord for å fortsette å leve, men i dag står vi overfor klimakrisen og oppe i den arktiske regionen øker den raskere enn noe annet sted. Vi har sett klimakrisen komme i lang tid, sa hun.

For Reinsberg er urfolksrettigheter og klimarettferdighet det samme. – Vi må forene oss som en kirke globalt for å hjelpe oss å overleve denne klimakrisen, oppfordret hun.

Erhard Hermansen forteller at han utenfor hotellet gjentatte ganger blir møtt med ropet fra en gruppe aktivister «We want climate justice, now!», – et rop som er blitt gjentatt gang etter gang under generalforsamlingen, sier Hermansen.

Kristi kjærlighet beveger verden til forsoning og enhet

– Under en av plenumssamlingene var det en som gav uttrykk for at kirken er et fellesskap av ødelagte mennesker som vet at de trenger å bli drevet av Kristi kjærlighet. Jeg kjenner det gjør godt å få møte kristne søsken fra ulike kirkesamfunn og verdensdeler midt i en tid med krig, flom, sult og annen uro i verden. Tross alt dette som er så vondt, og som utfordrer oss, fylles jeg også med håp, håpet om at Kristi kjærlighet beveger verden til forsoning og enhet, sier Erhard Hermansen.

Les mer på Kirkenes Verdensråd – generalforsamlingen

Previous

Next

Legg til kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.

Ønsker du å dele?

Gjerne del dette innlegget med dine venner!