Små sting – store ting

Synlig reparasjon til inspirasjon.

Grønn økublogg-er, Edel Merete Gervin, er diakon i Bragernes kirke.

Edel Merete Gervin, diakon i Bragernes kirke

Året 2021 ble et annerledes år for oss alle. Nedstengning, karantene, mye hjemmetid og roligere tempo. Dette ble året der jeg oppdaget at små sting kunne gjøre store ting. Året der jeg gjenoppdaget gleden ved å reparere klær. Jeg har jo reparert klær før også, men i denne tiden oppdaget jeg nye dimensjoner og verdier i dette arbeidet. Dessuten var det en perfekt hjemmeaktivitet for en annerledes tid.

Det startet med at en kollega tipset meg om en gruppe på Facebook, som jeg gjerne anbefaler videre: MyVisibleMend. Denne gruppen, grunnlagt av Eva Kittelsen, handler om reparasjon av klær. Gjerne synlig reparasjon. Formålet med gruppen er å gjøre reparasjon mer vanlig enn «fast fashion». I denne gruppen kan vi lære, hjelpe og oppmuntre hverandre til å skape noe vakkert ut av noe som er ødelagt.

Nå oppdaget jeg at ved å gjøre reparasjonen synlig, som for eksempel ved å brodere en blomst over hullet i genseren, så tilfører jeg den en ny verdi

Jeg har tidligere ofte prøvd å reparere på en usynlig måte. Skaden og reparasjonen skulle helst ikke vises. Det er jo også bra å kunne, og i noen tilfeller er det det beste valget. Likevel, nå oppdaget jeg at ved å gjøre reparasjonen synlig, som for eksempel ved å brodere en blomst over hullet i genseren, så tilfører jeg den en ny verdi. For det første kan resultatet bli ganske fint. For det andre forteller denne blomsten noe til andre som ser den. Den forteller at dette plagget var verdt å reparere. Dette plagget har noen brukt tid og krefter på, og gjennom denne innsatsen har det fått en enda større verdi. Det varer lenger og formidler noe viktig, samtidig som at det ble vakrere.

Å jobbe seg gjennom familiens bunke med hullete klær ga dagen mening og en opplevelse av at noe fikk komme til sin rett igjen.

Denne erfaringen ble nok enda sterkere for meg fordi jeg i denne perioden også var sykemeldt. I en tid da hverken samfunnet eller helsen fungerte, var det mye rekreasjon i å reparere noe. Å bidra til at noe ble helt og fungerte igjen. Å få orden på noe. Det ble som en terapeutisk aktivitet. Å jobbe seg gjennom familiens bunke med hullete klær ga dagen mening og en opplevelse av at noe fikk komme til sin rett igjen. Kanskje var det også med på å reparere noe inni meg? At noe av det knuste fikk nytt liv.

På MyVisibleMend kunne jeg dele bilder av det jeg hadde reparert med andre. Der hadde jeg den nydeligste heiagjeng. Jeg trengte ikke å være en erfaren brodøse eller syerske, her fikk jeg oppmuntring, anerkjennelse og støtte for mine rare sting. I dette fellesskapet av reparatører fant jeg inspirasjon og mange gode råd.

Etter hvert merket jeg at reparasjonsgleden min smittet over på resten av familien. Sønnen min kom nesten begeistret og viste meg nye hull jeg kunne stoppe, og til og med mannen min ønsket seg synlig reparasjon på både jeans og gensere. «Dette gleder jeg meg til å vise frem! Et flott statement!»

«Alle disse små stingene, de er jo noe stort til sammen.«

Alle disse små stingene, de er jo noe stort til sammen. For hvert plagg vi reparerer, slipper vi å kjøpe et nytt – og forbruket går ned. Når vi går med synlige reparasjoner, blir flere inspirert til å ta vare på det de har. Ikke bare klær, men også møbler, servise og andre bruksgjenstander. Alt har en verdi.

Så kan vi også se på hverandre med et nytt blikk. Ingen av oss er perfekte, alle har vi noen riper i lakken. Disse ripene er kanskje med på å gjøre oss til den vi er? De forteller en historie om oss, om at vi har opplevd noe i livet som har gjort oss en erfaring rikere. Det uperfekte kan være vakkert og spennende. Alle er vi like verdifulle, og verdt å ta vare på.

Previous

Next

Legg til kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.

Ønsker du å dele?

Gjerne del dette innlegget med dine venner!