Prisvinners takketale «Ikkevoldsprisen 2022»

Av Ingrid Rosendorf Joys, Generalsekretær i Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn


Det er en stor ære å motta Ikkevoldsprisen i Martin Luther Kings ånd. Hans drøm oppleves konkret og oppnåelig, men likevel så vanskelig i vår verden av i dag. Det er flere grunner til at dr. Kings ånd bør være ledestjernen for vårt arbeid. Jeg skal nevne de 4 viktigste.


For det første: Samfunnet trenger en fredskultur, en ikke-voldelig «default-setting» om du vil. For å kunne bygge opp et slikt utgangspunkt, trengs flere elementer: frihet, likeverd, rettferdighet. I dette ligger annerkjennelsen av at alle har de sammen rettighetene. Min frihet er avhengig av din frihet. Ingen er fri før alle er det. Og det er nettopp dr. Kings drøm – at alle skal kunne ta del i friheten og rettferdigheten. I disse dager ser vi grove eksempler på at dette ikke er tilfelle i Ukraina. Der er det tvert imot prinsippet om den sterkestes rett som råder. Et totalitært Russland som angriper en demokratisk stat. Verktøykassen til bøllen skiller seg grotesk fra det vi forventer i vår del av verden der vi antar at samfunnene er siviliserte og løser uoverensstemmelser uten denne typen ekstrem maktbruk. Og det gjør det nærmest umulig å bekjempe bøllen uten samtidig å miste sin kultur og dannelse.


For det andre: Verden kommer nærmere, og alle er avhengig av hverandre. Vi ser det daglig. Situasjoner og hendelser i andre verdensdeler påvirker oss her på berget. Det kan være krig og naturkatastrofer. De kan være forårsaket av makt og konflikt lokalt, men får globale konsekvenser. Som vanlig er det de svakeste som merker problemene først og sterkest. Sjelden ser vi det så tydelig som vi når det handler om ekstremvær og andre klimarelaterte hendelser. Mens de rike landene har blitt rike med en ødelagt klode som uheldig effekt, er det de fattigste og mest marginaliserte som kjenner klimaendringene sterkest på kroppen. Likeverdet og rettferdigheten er ikke det som har vært retningsgivende i nasjonale og internasjonale klimasamtaler til nå. Vi trenger å tenke mer inkluderende. Dr. King var opptatt av det store «vi»-et, både svarte og hvite. I samarbeidet i STL opplever vi at å jobbe for det felles beste er å jobbe for oss selv. Vi er sterkere når vi står sammen. Dette opplever vi særlig nå vi står opp for hverandre, som vi har gjort etter terrorangrep mot gudshus i #tryggibønn-aksjonene våre.


For det tredje: Fred i verden er avhengig av at også religionene samarbeider. Det er en gammel og seiglivet myte at religionen er årsak til det meste av krig og kvalm i verden. Det er rett og slett ikke tilfelle. Makt, tilgang til ressurser og landområder trumfer Gud og hans like når det gjelder grunnlag for konflikt. Når det er sagt, kan religionen være en motivator i krig og konflikt, dessverre. Se gjerne til Russland igjen, der den øverste ledelsen i Den russisk-ortodokse kirke svikter sitt ansvar som kirke og går i to-spann med Putin. Godt over halvparten av verdens befolkning er enten kristne eller muslimer. Tall fra anerkjente PEW Research Center viser at over 80 % av jordens befolkning oppgir å tro på en gud. Å få religiøse ledere til å snakke sammen og tros- og livssynssamfunn til å samarbeide er en nødvendighet for å bygge en fredskultur. Alternativet er ikke å foretrekke.


For det fjerde: Norge er foregangslandet med en bred tros- og livssynsdialog. STL ble opprettet for snart 26 år siden, og har siden lagt sten på sten i å bygge en fredskultur der uenigheter løftes fram og snakkes om, og løses på sivilisert vis, hvis de er av slaget som kan løses. Religions- og livssynsdialog også her til lands har jo et spesielt utgangspunkt: Vi som møtes rundt bordet er uenig om det aller viktigste: hvilken gud som er den sanne, hvor mange det finnes og om han – eller hun – finnes overhodet. Dette prøver vi ikke å løse. Vi tar tvert imot for oss våre fellesinteresser og rimelige særinteresser i storsamfunnet og ser om dette er noe vi kan finne veien i. Uenighetsfellesskap, kaller vi det, eller samhold i mangfold. Noen vil ha det til at det er fordi såkalt religiøse er så snille eller så like. Jeg vil si at det ikke er tilfelle. Religiøse folk er folk, og det å tenke at mer enn 80 prosent av verdens befolkning skal være så sære eller en egen kategori annerledes enn de siste kappe 20 prosentene, faller på sin egen matematiske urimelighet.


I STL samles vi til dialog fordi det er den farbare veien. Det er ikke nødvendigvis fordi vi liker hverandre. Det er en nødvendighetsdialog. Ikke dermed sagt at vi ikke blir gode samarbeidspartnere og til og med venner etter hvert, men det er ikke utgangspunktet. I STL sitter grupper sammen som ikke sitter sammen rundt andre bord i andre land. Sunnimuslimer og Ahmadiyya, f.eks., Jesu Kristi Kirke av de siste dagers Hellige, Kristensamfunnet og de mer tradisjonelle kristne er et annet eksempel. At vi har med livssynshumanistene er også ganske unikt. Det har hatt en stor og positiv innvirkning på vårt arbeid. De holder oss prinsipielle og sannferdig. Vi sitter sammen ikke for å vurdere hvilken teologi som er best, eller hvem som tilbyr det feteste etterlivet, men for å finne løsninger på stort og smått i det dennesidige. I parentes bemerket kan jeg si; av og til i det hinsidige også – vi driver faktisk og jobber mye med begravelser og gravferds-/gravplassproblematikk.
Det er en stor glede for meg personlig å motta denne prisen, og jeg gjør det på vegne av og i godt fellesskap med alle jeg har jobbet med oppigjennom, i bistanden, i internasjonalt dialogarbeid og ikke minst i vårt felles STL-arbeid.


La meg avslutte med å takke Norges Kristne Råd, Oslofjord Folkehøgskole og Det Norske Baptistsamfunn for Ikkevoldsprisen i Martin Luther Kinds ånd. Og la meg takke dere for at dere løfter fram dr. Kings arv, ikke bare i denne anledningen, men i alle anledninger det er naturlig og nødvendig. Og slik verden ser ut nå, er det stadig mer nødvendig.

Previous

Next

Legg til kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.

Ønsker du å dele?

Gjerne del dette innlegget med dine venner!