Av Erhard Hermansen, generalsekretær i NKR
(Publisert i Dagen 25.03.22. Forsidefoto: NTB)
Dette kom fra assisterende generalsekretær i Det ukrainske bibelselskapet Anatoliy Raychynets etter vår telefonsamtale tidlig i forrige uke. Han hadde oppdatert meg på situasjonen i Ukraina og mens han beskrev situasjonen sted for sted, fortalte han også hvordan han selv var blitt beskutt samme dag, mens han delte ut mat, medisiner og bibler.
Mer enn seksti bilder og filmer sendte Anatoliy til meg etter vår telefonsamtale. Nyhetsbildene vi ser og som skremmer oss, viser bare litt av den ufattelige tragedien i Ukraina. Mennesker som har vært isolert i bomberom i dagevis uten tilgang til mat og medisiner. Barn og voksne som er nedbrutt og med stor psykisk påkjenning. Mat og medisiner som blir distribuert mens flyalarmen går og bomber faller. Bildene og filmene jeg fikk tilsendt viste krigen med alle sine grufulle detaljer, død og ødeleggelse.
Før vi avsluttet samtalen falt ordene hans: «Tusen takk for samtale! Du er en engel fra Gud til meg nå». Jeg ble sittende og tenke over disse så sterke ordene – kunne virkelig denne samtalen ha betydd så mye for ham? Det fikk meg til å tenke på salmen skrevet av Lina Sandel: «Gjør det lille du kan, der hvor Gud har deg satt … og tenk slett ikke på at så ringe og lite det er!». Tenk at det lille kan bety så mye. Vi vet ikke alltid hvordan det virker i andres liv, men Gud kan i dette medvirke til noe større.
Når jeg spør Antaoliy hva vi kan gjøre, takker han først for omsorg og støtte, for våre forbønner og all hjelp som iverksettes, og så gjentar han: BE, og han sier «Be om at det skjer et mirakel nå!»
Forrige uke fikk jeg be med ham, og jeg fortsetter å be – det håper jeg du også gjør, og sammen ser hva vi kan bidra med av omsorg og praktisk hjelp overfor alle som kommer, og bistand til de organisasjoner og alle som arbeider i felt.
Alle kan vi være et medmenneske og bety noe godt i andre menneskers liv, og i en overveldende og brutal virkelighet kan de små handlingene være tegn på godhet og håp. Sammen kan vi være med å sørge for at andre blir sett og ivaretatt. Ikke vær redd for å hilse vennlig, ta den telefonen, eller å bake rundstykker og dele med en ny nabo – ikke tenk at det ikke betyr noe fra eller til – eller at du har så lite å hjelpe med at du ikke tør å strekke ut en hand. Det lille kan få stor betydning.
Offentlige myndigheter har ansvar for mottak og integrering, men trenger sivilsamfunnets støtte. Vi har alle et ansvar for at flyktninger fra Ukraina, eventuelt også fra Russland, blir tatt godt vare på. Vi oppfordrer menighetene til å stille med åpne kirker og private til å kontakte kommunen for eventuelt å tilby botilbud, eller hjelpe på annen måte.
Hundrevis av flyktninger fra Ukraina er allerede kommet til Norge, og mange flere er i vente. Norges Kristne Råd har henstilt alle våre medlemssamfunn til å ønske dem velkommen og ta godt vare på dem, og vi ber dere være forberedt, både privat og som menighetsfellesskap – og ta initiativ og være i tett dialog med kommunen. La oss heller ikke glemme alle de som er rammet av lignende tragedier i andre land som og som er kommet hit. Sammen kan vi hjelpe!
Siste kommentarer