Kaffekopp som økumenisk virkemiddel

En ny omfattende landsdekkende studie av holdninger til lokaløkumenisk samarbeid blant kristne kirkesamfunn ble lansert sist fredag. Rapportens undersøkelser ble utgangspunkt for en paneldebatt bestående av representanter fra ulike kirkesamfunn.

Rapporten viser enkelt sagt at relasjonsbygging (på rimelig enkle måter) er beste middel for å styrke samhold og enhet mellom ulike kirkesamfunn. Det ble påpekt hvor viktig samholdet blant kristne er for å være en samlende kraft mot det flere opplever er en økende sekularisering av samfunnet.

Dette ble tatt videre inn i paneldebatt bestående av representanter fra Den norske kirke, Frikirken, Den katolske kirke og Pinsebevegelsen. De kjenner seg igjen på flere punkter.

Sindre Olavsrud, prosjektleder, introduserte prosjektet. De har intervjuet store og små menigheter, og tror de fleste vil kjenne seg igjen – i hvert fall i mye. Arbeidet har sett på både demografiske og teologiske skillelinjer.

Han nevner relasjonsbygging som viktigste redskap for å styrke det økumeniske samarbeidet. Rett og slett ta noen kopper kaffe med de med ulik kristen tilhørighet enn deg selv.

Demografiske og teologiske skillelinjer

Rektor Ingunn Folkestad Breistein ved Ansgar høyskole kommenterte funnene i rapporten. Hun anbefaler å tenke økumenikk inn i større sammenheng enn kirkene i mellom.

Breistein
Ingunn Folkestad Breisten med innledning til panelsamtalen

– Alle kirkesamfunn har utfordringer med det sekulære. Det er ofte vanskeligere å leve sammen med våre søsken enn de som er lengre vekke enn oss. Det vi har felles er utfordringer fra det sekulære samfunnet, uttalte hun.

Hun nevnte også studentenes lave interesse for faget konfesjonskunnskap – kunnskap om kristne trostradisjoner og kirkesamfunn. Dette fikk gjenklang i den påfølgende paneldebatten. Her kom det fram at unge ofte søkte tilhørighet fremfor lære, og at økt digitalisering har hvisket ut unges bevissthet om menighetens teologiske tilhørighet.

Kjenner seg igjen

Panelsamtale, ledet av Tarjei Gilje (Dagen), med innledning av Ingunn Folkestad Breistein (Ansgar Høyskole). Panelet bestod av Egil Svartdahl (Pinsebevegelsen), Anne Mari Schiager Topland (Frikirken), Jan Otto Myrseth (Den norske kirke) og Josef Ottersen (Den Katolske kirke).

Svartdahl skilte mellom begrepene tverrkirkelig og felleskirkelig, og mener det felleskirkelige står mest sentralt i Norge. Samtidig er han bekymret for en utvikling hvor en ser en slags synkretisme innen teologi, kanskje mest blant kommende generasjoner troende.

– Midt i en globalisering hvor landegrensene blir mindre – sammen med digitalisering, er vi blitt mindre konfesjonelle. Vi plukker fra hele verden, fra ulike konfesjoner hvor man synes det er noe å hente. Det gir ofte utslag i manglende teologisk overbevisning. Her er det et faresignal, utdyper Svartdahl.

Josef Ottersen fra Den katolske kirke mener det Svartdahl peker på er noe som kanskje i større grad kjennetegner den lutherske sammenhengen enn den katolske. Han mener Den katolske kirke kanskje i større grad er gode på å verdsette mangfoldet i kirken, og peker på at mange katolikker har blitt mer bekreftet i sitt eget spor innen økumenisk sammenheng.

En radikalisert økumenisk visjon

Panelsamtalen dreide seg over i hva man tenker om troende som har andre standpunkt enn vi har selv. Anne Mari Schiager Topland fra frikirken mener det handler om å ha en åpenhet for å forstå at Gud alltid er mye større enn vi klarer å ramme innenfor vår fatteevne.

– Min økumeniske visjon er radikalisert ved at jeg ser at Gud ikke bare bryr seg om én kirke, men alle, uttalte Biskop i Den norske kirke, Jan Otto Myrseth.

Tidvis god stemning under panelsamtalen

Ottersen mener vi har blitt lært opp til å tro usannheter om hverandre. Han mener vi må skille mellom hva som er forskjeller og hva som er fordommer.

Myrseth fortsetter: – Vi må våge å snakke om det som er vanskeligst. Jeg forsvarer din rett til å mene det motsatte fordi vi hører sammen. La oss sette oss trygt sammen og drikke kaffi. Gi hverandre den tiden, heller enn å omtale hverandre i tredjeperson – på avstand – da vil bare skillene øke.

Det er tydelig at kaffikoppen er et økumenisk virkemiddel man ikke skal kimse av. Den kan være viktigere enn vi tror.

Hele debatten kan sees her på Facebook

Previous

Next

Legg til kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.

Ønsker du å dele?

Gjerne del dette innlegget med dine venner!