Vi må «se det i øynene» – Global uke 2021 er i gang

I dag starter Global uke. Årets globale uke har «Se det i øynene» som tema. Temaet henspiller på året vi har vært gjennom. Vi må se det i øynene at store deler av verden fremdeles sliter med pandemien og ettervirkningene. Dette gjør årets globale uke bare enda mer relevant.

Om Global uke

Global Uke er et initiativ fra kirkene i Norge, samlet i Norges Kristne Råd, for å belyse global urettferdighet sammen og samtidig under en fast årlig uke og med særlig vekt på moderne slaveri.  

Vi er en del av en internasjonal bevegelse i kampen mot menneskehandel og vår tids former for slaveri. Global Uke skal opprettholde engasjement og trigge nye engasjerte i kampen for å overvinne ulike former moderne slaveri[1]. Dette gjør vi fordi at det å arbeide mot urettferdighet og utnyttelse hører naturlig med i vår kristne tro og som en konsekvens av vårt menneskesyn, og fordi kristne fellesskap har et stort potensial til å påvirke og bidra til endring. Vi forsøker å bidra til forebygging og bekjempelse gjennom å dele kunnskap, finne motivasjon og inspirasjon i kristen tro, i menneskerettighetene og bærekraftsmålene, og gjøre folk kjent med konkrete handlingsalternativer i hverdagen.

Årets tema og pandemiens konsekvenser

Årets globale uke har «Se det i øynene» som tema. Temaet henspiller på året vi har vært gjennom. Mens vi i Norge i stor grad kan tenke at vi er kommet godt gjennom må vi se det i øynene at store deler av verden fremdeles sliter med pandemien og ettervirkningene: Økt fattigdom, tusenvis av tapte jobber, barn som har sluttet på skole, og ulike situasjoner som gjør at mennesker er desperat på jakt etter noe å leve av – og derfor mer utsatt for å bli utnyttet.

Covid-19 har hatt en særlig negativ innvirkning på grupper som var i sårbare situasjoner allerede før korona. Dette gjelder særlig kvinner og jenter, migrantarbeidere og flyktninger, urfolk og etniske og religiøse minoriteter, personer med funksjonsnedsettelse og personer som lever i områder preget av konflikt, korrupsjon og klimaødeleggelser. 

Pandemiens påvirkning er spesielt synlig på to områder. For det første har vi sett at kampen mot moderne slaveri og ulike tiltak i bekjempelsen i stor grad har blitt forhindret av nedstengninger og at man har måttet flytte de menneskelige ressursene over på pandemibekjempelse. Ulike fysiske og sosiale tjenester har i stor grad stoppet opp, til tross for at behovene har økt under pandemien. 

Selv om mange organisasjoner har tilpasset og levert sine tjenester online eller per telefon, har ikke disse alltid vært tilgjengelig for de mest utsatte gruppene, spesielt i lavinntektsregioner. Andre hindringer har vært manglende mulighet for å kommunisere med offentlige instanser, finanstjenester, og økt risiko for Covid-19-smitte hos frontlinjearbeidere og ofre for moderne slaveri.

Nettopp på grunn av mindre innsats mot moderne slaveri ser vi at graden av sårbarhet har økt betraktelig. Mange har mistet jobben, og store antall migrantarbeidere har returnert til hjemlandet på grunn av pandemien. Dette sammen med en økning i etterspørselen etter arbeidskraft i enkelte sektorer har ført til økt utnyttelse og misbruk av arbeidere. Menn og særlig kvinner som har mistet jobben under pandemien befinner seg nå spesielt i faresonen. Flere rapporter peker på at arbeidsledighet er en nøkkelfaktor når mennesker ledes inn i slaverilignende tilstander som tvangsarbeid og andre former for utnyttelse. Arbeidsgivere har fått økt tilgang til (for) billig arbeidskraft og mindre insentiver til å sikre anstendige arbeidsforhold. F. eks. har arbeidsmengden til helsearbeidere og husarbeidere økt under pandemien. Forekomst av overgrep og utnyttelse, inkludert forverrede leve- og arbeidsforhold, er rapportert på fabrikker som produserer medisinsk verneutstyr og i landbrukssektoren, og husarbeidere arbeider i hjemmene, langt unna offentlig søkelys. Både vold, lønnstyveri og seksuelle krenkelser kan dermed få pågå uten at den som utnytter stilles til ansvar.  

Pandemien har også hatt en spesielt negativ påvirkning på barn. Skolenedstengninger og presset familieøkonomi har ført til at barn blir overlatt til seg selv eller må ut i arbeid. Da øker også risikoen for at andre utnytter dem. I sektorer som landbruk, byggevirksomhet, gruvedrift og husarbeid ser man en økning i bruk av barnearbeid. For jentebarn er økning av tvangsekteskap rapportert, særlig i Asia og Afrika. Seksuell utnyttelse av jenter og barn via internett har også økt under pandemien.

Vi ser også bevegelser i arbeidere fra uformell sektor til ulovlige økonomier. Det rapporteres om arbeidsledige kvinner som tyr til såkalt «transaksjonssex» for å tjene til livets opphold. Andre former for kriminell utnyttelse inkludert tvang til narkotikaproduksjon og -salg, tvangstigging og organisert tyveri har også fått gode vilkår under og etter pandemien.

Det angår hver og en av oss

Selv om de negative konsekvensene av pandemien er sterkest følt utenfor Norges grenser, er det ingen tvil om at de påvirker oss i det daglige. Moderne slaveri er både et globalt og et lokalt problem, og vi har en moralsk og juridisk forpliktelse til å si fra og til å sørge for at dette ikke får skje. Mørketallene er store, men Global Slavery Index hevder at opp mot 9000 personer kan leve i menneskehandel eller slaverilignende forhold i Norge.  

Det er som regel fattigdom som tvinger mennesker inn i ulike former for moderne slaveri. Mennesker som ikke klarer å dekke eller få dekket grunnleggende behov for mat, vann, helsetjenester eller utdanning for seg eller sine barn, kan ofte bli presset inn i slaverilignende utnyttelse fra andre. Det er umulig å bekjempe slaveri uten å bekjempe fattigdom, kjønnsdiskriminering og urettferdige strukturer som tillater utnyttelse, f.eks. i globale leverandørkjeder. Det gjelder i utlandet så vel som i Norge. Myndigheter og store selskaper har et særlig ansvar. Men alle er vi forbundet med vår tids slaveri gjennom varer og tjenester vi omgir oss med. Dine viktigste bidrag er at du bruker dine valg i det daglige til å være med på å forandre verden. Derfor har vi laget et fakta- og handlingshefte med mange konkrete forslag. Velkommen til å ta dem i bruk! Sammen kan vi få slutt på moderne slaveri!

Kilder:


[1] For nærmere beskrivelse av hvordan vi forstår begrepet: https://globaluke.no/tema/moderneslaveri/

Previous

Next

Legg til kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.

Ønsker du å dele?

Gjerne del dette innlegget med dine venner!