Uttalelse fra Rådsmøtet i Norges Kristne Råd om tros- og livssynspolitikken

Norges Kristne Råd er et felles samarbeidsorgan for store deler av kirke-Norge, vi representerer 25 kristne trossamfunn og kirker, tilsammen 76% av den norske befolkningen. Vi har etablert oss som en sentral aktør også i kommunikasjon og samarbeid mellom offentlige myndigheter og medlemssamfunnene og deres lokale menigheter.

Det er etter det brede forliket om endringer i forholdet mellom staten og Den norske kirke, de etterfølgende grunnlovsendringene og ikke minst enigheten om hovedprinsippene i den nye loven om tros- og livssynssamfunn blitt skapt en ramme for økonomiske tilskudd og rapportering det er tilslutning til i våre medlemssamfunn.

NKR mener den nye loven om tros- og livssynssamfunn bør få anledning til å virke en god stund før man evaluerer og eventuelt foretar justeringer i lovteksten. I en slik evaluering bør tros- og livssynssamfunnenes organisasjoner være selvsagt dialogpartnere.

NKR ønsker fortsatt å være en konstruktiv dialogpartner og bidragsyter til å videreutvikle den generelle tros- og livssynspolitikken og har forventninger til at den til enhver tid ansvarlige regjeringen tar trossamfunnenes organisasjoner med på råd.

Trossamfunn er viktige aktører i sivilsamfunnet med et sterkt engasjement for menneskerettigheter, klima, interreligiøs dialog, sosial rettferdighet og omsorgs- og aktivitetstilbud for mennesker i alle aldre og livssituasjoner.  En stor del av dette kommer til praktiske uttrykk i lokalsamfunn over hele landet.

Vi forventer at Regjeringen

• fastholder at likebehandling av tros- og livssynssamfunn er en bærebjelke i tros- og livssynspolitikken.

• anerkjenner troens betydning for enkeltmennesker og dens kraft til å samle og motivere til innsats for enkeltmenneskers og samfunnets beste.

• understreker at troens personlige karakter ikke gjør trosutøvelsen til en privatsak, og derfor gir den plass i det offentlige rom.

• i samarbeid med tros- og livssynssamfunnenes organisasjoner videreutvikler tilbudet om religiøs og livssynsmessig betjening i offentlige institusjoner innenfor helse, eldreomsorg, kriminalomsorgen og forsvaret.

• respekterer trossamfunnenes egenart og historiske bakgrunn slik at de kan organisere seg i samsvar med sine religiøst begrunnede ordninger.

• samarbeider med tros- og livssynssamfunnene også om å løse problemer knyttet til religionsutøvelse som på en uheldig måte rammer barn og unge eller andre utsatte grupper.

• fortsatt støtter opp om organisasjoner som bidrar til dialog, samarbeid og samhandling mellom tros- og livssynssamfunn og mellom disse og myndighetene.