Hva betyr etterfølgelse av Jesus i en tid som er preget av katastrofemeldinger – om hetebølger, enorme skogbranner, flom og skred mange steder på kloden, mennesker på flukt og akselererende utryddelse av dyre- og plantearter?
Hans-Jürgen Schorre, Seniorrådgiver etikk, miljø og samfunn, Kirkerådet – Den norske kirke
Er det meg eller politikerne som må handle? Ingen tvil, det kreves mange raske og store klimagrep på samfunns- og systemnivå. Både globalt og nasjonalt, akkurat som ved koronapandemien. Den har heldigvis vist oss at umiddelbar handling er mulig når viljen er til stede.
Men i demokratiske samfunn er det likevel enkeltmennesker som med sine stemmer gir partier og politikere mandat, ryggdekning og marsjordre. Det er deg og meg. Snart er det stortingsvalg. Et privilegium og handlingsrom som vi må bruke fordi miljø- og klimakrisen er dessverre både større og mer alvorlig enn pandemien.
I demokratiske samfunn er det likevel enkeltmennesker som med sine stemmer gir partier og politikere mandat, ryggdekning og marsjordre. Det er deg og meg.
Jeg kan i år, ydmyk og takknemlig, feire et jobbjubileum, og vil i denne sammenhengen dele noen refleksjoner: Sommeren 1996 begynte jeg i en nyopprettet stilling i Kirkerådet som skulle bidra til utformingen av Den norske kirkes arbeid med miljø- og rettferdsspørsmål. Nå, 25 år senere ser jeg tilbake på en tid med mange meningsfulle oppgaver, gleder og seirer, men også perioder av utmattelse, dyp sorg og store frustrasjoner.
Høsten 1996 var jeg på mitt første kirkemøte i Den norske kirke. Her behandlet vi saken «Forbruk og rettferd». Alvoret preget forsamlingen. Innlegg fra talerstolen viste engasjement, men også fortvilelse over egen og kirkens avmakt. Sakens vedtak ble utformet som en gudstjenesteliturgi som begynner med en syndsbekjennelse av egen utilstrekkelighet og selvdyrkelse, og som slutter med ”3×3 slag for oppbrudd, handling og håp”.
Klokkeslagene symboliserer vår utsendelse fra gudstjenesten ut i verden, og nevner temaområder som skulle følges opp av kirken på alle nivåer, deriblant klima, menneskesynet i forbrukerkulturen, bruk av tid og penger og engasjement for innføring av en merkeordning for rettferdige varer. De ble et veikart som har gitt retning i 25 år. I tillegg sa delegatene at de også som enkeltmennesker «søker selv en personlig omvendelse i forhold til
forbrukerkulturen, og er villige til å redusere sitt forbruk som et ledd i en ny fordeling av
goder og byrder i verden.”
Oppbrudd, handling og håp er vanskelig alene. Fellesskapet med kampfeller og medvandrere i
og utenfor kirker og trossamfunn har hele tiden vært avgjørende for utholdenhet og
engasjement.
Oppbrudd, handling og håp er vanskelig alene.
For meg har særlig Korsvei-fellesskapet og veiviserne fra denne økumeniske bevegelsen vært
viktig i alle disse årene: Bygge felleskap, leve enklere og fremme rettferdighet, men fremfor
alt – søke Jesus Kristus.
Men jeg har dessverre også sett mye likegyldighet blant kristne. Har klima og miljø noe med
tro å gjøre? Særlig to hindringer har jeg opplevd ofte. Det ene er avmaktsfølelsen: Gud,
mener du virkelig meg? Andre er da både flinkere og har flere ressurser.
Den andre er ansvarsfraskrivelsen: Spør heller min nabo! Andre land har flere ressurser!
Som et ekko fra urhistorien: Det var kvinnen du ga meg! Det var slangen som lokket meg!
Skulle jeg være min brors vokter?
Jeg har dessverre også sett mye likegyldighet blant kristne. Har klima og miljø noe med
tro å gjøre?
Som nevnt kalte Kirkemøte -96 til «Oppbrudd, handling og håp». Juni 2021 var et webinar av
Kirkerådet med tittelen «Sorg, handling og håp». Er oppbrudd etter 25 år bare blitt til sorg?
Å se et skaperverk som sukker og lider er skremmende og gir dyp sorg. Å engasjere seg for
miljø og rettferd føles ofte som et løp i seig motbakke. Men det er ikke nytteløst! I
retroperspektiv kan man noen ganger oppdage at store utfordringer er blitt til håpstegn. To
eksempler: Etter Kirkemøtet 1996 ble jeg involvert i samarbeidet rundt oppstarten av
stiftelsen Max Havelaar (senere Fairtrade) og ble dens første daglige leder. Hele prosjektet
virket håpløst. Vi var få og møtte liten støtte fra myndigheter og næringslivet. Men vi ga ikke
opp. I dag kjenner 82% av befolkningen Fairtrade, det finnes i dag 1200 tilgjengelige produkter, og
omsetningen i Norge var i 2020 på hele 1,63 milliarder NOK!
Hele prosjektet virket håpløst. Vi var få og møtte liten støtte fra myndigheter og næringslivet. Men vi ga ikke
opp. I dag kjenner 82% av befolkningen Fairtrade
Kampanjen Klimapilegrim 2015 kombinerte politisk aktivisme med pilegrimstradisjonen.
Deltakerne vandret, syklet, padlet og seilte gjennom hele Norge, til sammen over 60 000 km.
Ferden fortsatte videre gjennom Europa og helt til Paris. Der overleverte pilegrimer fra
tilsvarende vandringer sammen 1.8 millioner underskrifter for en rettferdig og ambisiøs
klimaavtale. Det gjorde en forskjell!
Denne sommeren snakket den tidligere erkebiskopen i den anglikanske kirken, Rowan
Williams, på Korsveifestivalen om bibelske perspektiver for profetisk liv i dag. Når Gud
kaller profeter til å tale til sitt folk om rettferd og rett gudstjeneste, er det også han som gir
nødvendig styrke. Han refser, kaller til oppbrudd, og han lover framtid og håp! Derfor tror vi
på jordens forvandling, og venter sammen med jordens minste små.
Hva betyr oppfordringen til oppbrudd, handling og håp i dag? Allerede på en felles samling av
kirkefolk og miljøvernere rundt årtusenskiftet ble kirken oppfordret til å vise vei til andre
verdier enn forbrukersamfunnets, ved å invitere til felles refleksjon i sine lokalsamfunn. Det
har hittil skjedd i liten grad. I dag trengs dette enda mer enn før.
Hva betyr oppfordringen til oppbrudd, handling og håp i dag?
Jeg har en drøm: Tiden er moden for at vi stopper opp i våre mange aktiviteter og tiltak og ser
hverandre i øynene. Tenk om menigheter åpner sine kirkebygg som har vært symboler for
felles verdier og samhandling i hundrevis av år, for å skape pusterom. Hva kunne dette føre
til? Bare ved å sette seg ned i stille protest foran riksdagen utløste Greta Thunberg en global
bevegelse blant barn og ungdom. La oss ta henne som forbilde: Vi inviterer ikke til flere
aktiviteter, men til stillhet, bønn, refleksjon og samtale, for eksempel om det Bibelen sier om
sabbat og jubelår.
La oss takke, sørge, be og arbeide. Det haster, det koster, det nytter!
Siste kommentarer