Men det har ikke gått like glatt som det skulle tilsi straks religionsmonopolet ble opphevet i landet. For dissentere har hatt store utfordringer, som på mange måter henger igjen ennå. Det kom det frem i de ulike innleggene under seminaret «Fra religionsmonopol til livssynsåpent samfunn» – anledning 175-årsjubileum for den første dissenterloven, tirsdag.
Jubileet ble arrangert av MF KOM, Norges Kristne Råd og Ansgar høyskole. Et spekter på tolv foredragsholdere tok ulike innfallsvinkler, gikk historisk til verks og spurte blant annet: Kom vi dit vi ville?
Tilnærmingene til spørsmålet ble grundig behandlet gjennom deltakernes historie og perspektiv på dissentersamfunn – både innenfra og utenfra.
Her kan du se alle innleggene i seminaret
Historisk økumenisk bredde
Misjonsvirksomhet, etableringen av Norges Kristne Råd og innvandring – alle har de på hver sine måte har gjort at nordmenn er blitt mer eksponert for og forstått mer av mangfoldet i kristenheten. Det har bidratt til å «normalisere» at det i Norge finnes mange kirkesamfunn utenfor Den norske kirke.
Generalsekretær i Norges Kristne Råd fremhevet at det økumeniske samarbeidet i landet må ses i et historisk lys, hvor fortiden speiler nåtiden og motsatt. Han fremhever her at vår erfaring som flerreligiøst samfunn har en kort historie.
– Kristne dissentere fikk lite oppmerksomhet – og det var lenge lite å lære om dem på skolen. Det er ikke så lenge siden katolikker og pinsevenner ble sett på som litt «sære» av statskirkemedlemmer og storsamfunnet, og på den andre siden møtte enkelte deler av frikirkeligheten Den katolske kirke med spørsmålet om de faktisk var kristne.
Han ser at nordmenn har blitt mer eksponert for kristen-Norges mangfold etter 2. verdenskrig. Ikke minst mye fordi Den norske kirke har medlemskap i de økumeniske organisasjonene.
– Misjonsvirksomhet, etableringen av Norges Kristne Råd og innvandring – alle har de på hver sine måte har gjort at nordmenn er blitt mer eksponert for og forstått mer av mangfoldet i kristenheten. Det har bidratt til å «normalisere» at det i Norge finnes mange kirkesamfunn utenfor Den norske kirke.
– Forbilledlig av Dnk
Den norske kirke som majoritetskirke har vært villig til å løfte minoritetene fram og selv tre tilbake. Dette er noe Den norske kirke har gjort mer forbilledlig enn mange andre majoritetskirker i Europa.
– Det er lett å glemme hvor dominerende den lutherske statskirka har vært inntil ganske nylig, og dermed hvor raskt utviklingen har gått. Så sent som i 1960 var mer enn 96 % av alle norske borgere medlemmer av statskirka.
I dag samler Norges Kristne Råd bredden av kirkesamfunn, godt økumenisk samarbeid. Stridighet har ofte foregått mer på tvers av kirkesamfunn enn mellom dem. Han berømmer nettopp Den norske kirke for å ha bidratt positivt til å inkludere andre kirkesamfunn, og ikke minst til et representativt økumenisk klima.
– Jeg tror at Norges Kristne Råds sentrale posisjon i norsk kirkelighet i ganske stor grad skyldes at Den norske kirke som majoritetskirke har vært villig til å løfte minoritetene fram og selv tre tilbake. Dette er noe Den norske kirke har gjort mer forbilledlig enn mange andre majoritetskirker i Europa.
Siste kommentarer