Søndag ble FNs 75-årsdag feiret med seminar og fredsgudstjeneste i Trefoldighetskirken. Utviklingsminister Dag Inge Ulstein snakket om hvorfor FN fortsatt er viktig. Tina Razafimandimby Våje (17) og Knut Vollebæk (74) møttes på tvers av generasjonsgapet for å snakke om utfordringer og forventninger til verden.
Bærekraftsmålene sto sterkt i fokus på alle talernes agenda.
Generalsekretær i Norges Kristne Råd, Erhard Hermansen, snakket om FN og samarbeidet med verdens kirker.
Blant annet fremhevet Hermansen at Kirkenes Verdensråd (KV) har vært partner med FN siden de begge ble etablert etter 2. verdenskrig i arbeidet for menneskeverd, menneskerettigheter fred, rettferdighet og vern om Guds skaperverk.
– Å sikre internasjonal fred og sikkerhet har alltid vært FNs hovedoppgave, og kirker og trossamfunn har alltid vært sentrale i internasjonalt fredsarbeid. Fred er et sentralt begrep i Bibelen, fredsarbeid er koblet til kjærlighetsbudet, og kirkene ønsker å stå opp for mennesker som lider under vold og krig.
Se hele markeringen i reprise her!
Avgjørende rolle
– Kirken og andre trosbaserte aktører er helt avgjørende for å skape endring. Kirken er overalt, og den kan få til enormt mye. Til sammen utgjør kirker og kristne organisasjoner et nettverk med forgreininger i lokalsamfunn over hele verden. Og der politikk og folk skiller, kan kirken forene, sa Hermansen under appellen.
Han hadde ingen problemer med å finne eksempler på hvor mye verdens kirker og trossamfunn får til og kan få til.
– Et konkret eksempel på «FN og samarbeidet med kirkene i verden» er avtalen mellom Kirkenes Verdensråd og FN-organisasjonen UNICEF om barns rettigheter, slik det er uttrykt i heftet «Kirkens ansvar for barns rettigheter».
Han la vekt på at det å styrke barns vilkår er en utfordring som vi alle må ta på alvor, og derfor krever samarbeid fra flere hold for å klare best mulig.
– Unicef kan rettigheter, men har ingen barn – det har kirkene. Her samvirker rettigheter og kirkenes nettverk og ansvar for barn og unge.
Kirkenes klimakamp
Et annet eksempel han nevner er kirkene og trossamfunns rolle under COP-møtene som plattform for dialog og inngåtte avtaler, som Paris-avtalen og andre plattformer som jobber for klimarettferdighet – og at kirkene og trosbaserte aktører er stadig oftere å se i klimakampen.
– Et eksempel på påvirkning fra religiøse aktører er den nasjonale tverrkirkelige folkebevegelsen «Klimapilegrim». Klimaendringene truer skaperverket og menneskeheten, og rammer de fattige i verden hardest. Som klimapilegrimer ønsker vi å gjøre oppbrudd fra de forbruksmønstrene og politiske strukturene som skader jorda. Vi vandrer i solidaritet med de som rammes av klimaendringer og som tvinges på flukt, og vi vandrer for å få våre ledere til å handle.
Siste kommentarer